Stikkord: Klima

Teknologien er der ikke

Dagbladet melder i dag at vi vil ha oljevirksomhet utafor Jan Mayen i 2020 (1a). VGs dekning er mer nøktern (1b). Om det er ufornuftig å sette i gang oljeutvinning utafor Lofoten og Vesterålen, er det definitivt ufornuftig å gjøre det utafor Jan Mayen. Den kjente spaltisten George Monbiot skriver om hvor lite handlingsrommet egentlig er når det gjelder kutt i CO2-utslipp dersom vi skal unngå ekstreme klimaendringer (2). Det er det vi har å forholde oss til. I den situasjonen er det fullstendig uansvarlig å sette i gang utvinning av fossil energi fra nye kilder, så lenge det ikke inngår i en konkret plan for å senke de totale utslippene. Som Monbiot skriver gir dagens teknologi likevel begrensa muligheter for vesentlig reduksjon i CO2-utslipp ved hjelp av CO2-fangst og lagring. Den tida det vil ta å få teknologien på plass er svært dyrebar, og kan ikke brukes til mer klimagambling.

Dessverre tar Bellonas Marius Holm feil når han uttaler til Dagbladet at olja snart er gått ut på dato. Til det er den en alt for god energikilde: Kompakt, transportabel og lett å utnytte. Det som er sannheten er at vi alle må forberede oss på å betale mer for alt som krever energi for å få til. Prisøkninga kan bli betydelig. Jeg savner politikere som tør å si det. Britenes Gordon Brown går foran med et godt eksempel (3). Her i Norge er mitt eget parti best på virkemidler, men jeg tror at vi må bli tydeligere på hva konsekvensene av å ta dem i bruk vil være.

Samfunnets levekostnader vil øke, fordi nesten alt vi foretar oss er avhengig av energi. I økonomien er det også en klar sammenheng mellom energiforbruk og velstand. Det finnes ingen energikilder som på kort sikt kan ta over for den fossile energien som gir det samme energiutbyttet per kapitalenhet som det de fossile energikildene gjør. Det betyr at kapitalkostnadene til energisektoren vil øke betraktelig. Det må samfunnet betale.

De kan hende vi en dag får på plass ny teknologi som gjør at det blir klimamessig forsvarlig å forbruke fossilt brensel. Dersom vi får til å drive CO2-fangst og lagring trygt og stabilt, da skal jeg ikke stille meg i veien for å vurdere de vernetekniske løsningene som skal hindre utslipp og lokal miljøødeleggelse ved en eventuell petroleumsjakt i verken Lofoten eller utafor Jan Mayen. Men i dag handler det ikke om oljesøl og landskap, det handler om noe som kan gjøre ubotelig skade på hele jordas kilmasystem.

Finanskrisa har ført til redusert forbruk av fossilt brennstoff (4) og redusert utbyggingstakt (5). Det gir et handlingsrom vi ikke må miste, men det kan heller ikke stoppe her. Jeg er virkelig spent på utfallet av regjeringsforhandlingene som kommer, og jeg er virkelig spent på hva som vil komme ut av toppmøtet i København. Som Monbiot peker på: Det er ikke lenge til det kan være for sent.

Frp holder Norge igjen i fortida

Frp og Arbeiderpartiet krangler om hvem som vil ha høyest tempo i norsk oljeutvinning. Å være på parti med oljenæringa i denne saken handler om å ønske høyest mulig tempo i oljeutvinninga. Det er ikke ansvarlig, enten det er Frp eller Ap som er forkjemperen.

Det er ikke noen hemmelighet at ledelsen i Arbeiderpartiet ønsker oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen. Landsmøtevedtaket om å vente til 2010 var et kompromiss for å unngå en stor splittelse i et valgkampår, og en beleilig måte å unngå et negativt miljøfokus i valgkampen. Både Frp og Arbeiderpartiet bruker økonomisk argumentasjon for å forsvare ny norsk oljevirksomhet, men en av landets fremste eksperter på klimaproblemene, lederen av lavutslippsutvalget Jørgen Randers, sier at man ikke kan tenke slik. Randers er BI-professor og har siden 70-tallet vært en internasjonal størrelse på området miljøvennlig næringsliv. Å avfeie ham som «Natur og Ungdom» er ikke bare frekt, det er absurd. Å avfeie Natur og Ungdom er i seg selv ganske hårreisende, de er kanskje landets mest kompetansesterke ungdomsorganisasjon.

Konsekvensene av at den globale oppvarminga kommer ut av kontroll vil være så store at det uansvarlige standpunktet helt åpenbart er å fortsette oljeutvinninga som før. For det første er det viktigste vi kan gjøre som et lite rikt land å vise vilje til å ta problemene på alvor og å ofre kortsiktig rikdom. For det andre kan ikke penger og arbeidskraft være to steder på samme tid: Vi kan ikke både ha storstilte utbygginger av nye oljeprosjekter og satse massivt på utviklinga av de bærekraftige energikildene. Forskningsmidler, forskere, ingeniører og håndverkere er begrensa ressurser. Havvindmøller og bølgekraft konkurrerer direkte med oljeindustrien om disse. I så måte er oljeindustriens posisjonering på landets universiteter skremmende: En kontrakt verdt nær 100 millioner med NTNU, og nylig 20 millioner til UiO. Som prodekan for forskning ved MatNat uttaler:

(…) det er den gode, organiserte kontakten med StatoilHydro som er hovedessensen i avtalen.

For det tredje kan vi ikke leke forvaltning når det er snakk om en av Norges viktigste fornybare ressurser: Den siste store torskestammen i verden. Den har gitt lokal bosetting og eksportinntekter i mer enn 1000 år. Nå vil man gamble med den i håp om 20 års velstand.

Gjennom varig vern av Lofoten og Vesterålen vil Norge både sende et viktig signal til resten av verden om at vi tar vår del av ansvaret. Ingen appeasement av det klimafiendtlige næringslivet! Derimot skal vi satse på den næringsvirksomheten som vil gi oss framtidas energi og mat. Lavutslippsutvalgets leder har vurdert partienes klimapolitikk, og SV er det partiet som kommer best ut. Vi vil satse på miljøet først.

PS: Ikke overraskende kommer Frp på en jumboplass i Lavutslippsutvlagets vurdering. Partiet som hevder de vil fornye Norge har de dårligste svarene på vår tids største utfordring. Når sant skal sies er de ikke helt sikre på om de ser den. Om noe er uforsvarlig så er det dét. Frp holder Norge igjen i fortida og vil få kommende generasjoner til å skjemmes over oss.

Risikoen ved oljeutslipp

I en Dagblad-sak sier Helga Pedersen seg enig med Satoils Helge Lund i at mer oljevirksomhet vil gi bedre oljevernberedskap. I utspillet gis det et inntrykk av at kysten vil få økt sikkerhet mot oljekatastrofer jo mer olje som utvinnes. Det er vanskelig å være uenig med miljøbevegelsen i at dette høres ut som om Fiskeriministeren innrømmer at dagens beredskap er for dårlig. Oljeutslipp som følge av havari kan jo allerede i dag skje langs hele kysten. Imidlertid er det nesten verre at man får inntrykk av at det bare er antallet lenser og pumpebåter som har innflytelse på risikoen for miljøskade etter oljeutslipp. Det er langt fra hele sannheten. Langs den værharde norskekysten er oljevernutstyret ofte ubrukelig på grunn av værforholdene. Oljevernberedskapen påvirker nok tida det tar å respondere på utslipp når værforholdene ligger til rette for det, men høy beredskap er like unyttig som lav dersom uhellet skjer i en storm.

Siden risikoen for havari øker med aktiviteten, samtidig som økt aktivitet ikke vil føre til mindre dårlig vær, vil den absolutte sannsynligheten for havari og utslipp i dårlige værforhold øke. Dermed vil også den absolutte sannsynligheten for miljøkatastrofer øke. La Full City bli en påminnelse om hvor lite som skal til: Nesten hele Sørlandskysten er berørt av et utslipp av relativt liten størrelse, 1120 tonn. Oljeutslippene fra tankerforlis kan bli mer enn 100 ganger større. En tanker av Exxon Valdez’ dimensjoner kan ødelegge store deler av kysten i lang tid om uhellet skulle være ute, og sannsynligheten øker altså jo mer olje vi utvinner. For ikke å snakke om at det er fullstendig uforsvarlig klimapolitikk. SV vil gjøre sitt ytterste for å sikre at Nord-Norge får et bærekraftig næringsliv og hindre sjansespill med fiskeriene, som både er et enormt viktig næringsgrunnlag og utgjør en viktig del av verdens matfat.

Oppdatering: En ornitolog i Lofoten påpeker i denne Dagblad-saken at miljøkonsekvensene av et forlis i Lofoten vil bli langt større for naturen, ettersom arktiske arter har dårligere tilpasningsevne. Oljeindustrien hamrer videre på argumentet om responstid, men forholder seg fremdeles ikke til at responstid målt i avstand til oljevernutstyr bare er en liten del av den totale risikoen. Samtidig er det blitt klart hva opprydningen av selv et relativt lite utslipp vil koste, og at Helga Pedersen har oversett Kystverkets forespørsler om økning av beredskapen

Våkner aksjonismen?

Denne saken gjorde meg skikkelig glad. Det ser ut til at vi kan håpe på ei skikkelig mobilisering for å hindre oljeutbygging i Lofoten og Vesterålen. Det at dette er viktigere enn Alta-saken er helt sikkert: Global oppvarming er nettopp dét – global. Konsekvensene av ikke å gjøre noe som virkelig monner vil kunne bli fatale. Dersom folk nå virkelig er villige til å ofre noe for å hindre fortsatt utslippsvekst i Norge, ser det lovende ut for framtida.