Kirka kan se langt etter frihet…

Resultatene fra kirkevalget er nå klare og får Frank Aarebrot til å bruke betegnelsen «lekestuevalg». Blant annet ser sannsynligheten for at kandidater er blitt valgt ut til å avhenge sterkt av forbokstaven i etternavnet deres (1). På forhånd hadde man håpet på en historisk høy valgdeltakelse (2), noe man også fikk (3). Likevel ligger den samlede valgdeltakelsen, selv etter store bevilgninger fra staten, på samme lave nivå som i Sverige (4) og betydelig lavere enn ved studentparlamentsvalgene ved f.eks. UiB (5). Dette til tross for at kirkevalget de fleste steder i landet ble knyttet så tett opp mot stortingsvalget som mulig. I tillegg til de merkelige resultatene fra opptellinga førte den dårlige informasjonen i valgutsendelsene til at antallet forkastede stemmer kan måles i prosent (6).

I dag kommer det også meldinger om at andelen kirkegjengere i Norge er blant de laveste i Europa (7, 8). Dette er kanskje en bedre indikator på folks engasjement for kirka enn oppslutninga om kirkevalget. I tillegg til de 8-9% som regelmessig går til gudstjeneste er det nok likevel ganske mange som ønsker å opprettholde et forhold til kirka fordi de bruker den i høytider og ved spesielle markeringer. Det virker imidlertid rart å skulle opprettholde ei statskirke med et medlemsregister basert på folkeregisteret (9), ikke minst siden medlemsregisteret aldri har vært bekreftet ved at medlemmene aktivt har gitt uttrykk for at de ønsker å stå i medlemsregisteret. Kirka har ikke selv ønsket denne ordninga, den er kommet i stand fordi en aktiv bekreftelse av medlemskapet ville være for dyrt. Det var sentrumsregjeringa under Kjell Magne Bondevik som mente at det var akseptabelt med en betydelig feilmargin i medlemsregistrene (10). Årets utsendelse av valginformasjon ville vært en god anledning til å gjennomføre en slik prosess, men det er åpenbart at selv informasjonen om muligheten til aktivt å melde seg ut har vært for dårlig når mange har brukt konvolutten som da kunne brukes til å forsøke å avgi stemme (6).

Det finnes gode grunner til å bruke offentlige midler på oppgaver knyttet til kirka, noe jeg blant annet har skrevet om før (11). Det lave engasjementet rundt kirka, det at svært mange nordmenn ikke tror, og at vi har fått et mer flerkulturelt samfunn taler likevel for å avvikle statskirka. Mange, både i og utafor Kirka, har nok håpet at en god valgdeltakelse ved kirkevalget og ei styrking av kirkas demokratiske organer kunne være et steg på veien mot uavhengighet. Kirkas gjennomføring av valget har, som Aarebrot påpekte, ikke holdt mål. Men kirka er også fanget i en catch 22-situasjon: Den lave valgdeltakelsen og engasjementet blir brukt som argument for at staten skal beholde kontroll, men det lave engasjementet og den svake deltakelsen skyldes nok primært at medlemslistene omfatter mange som ikke reelt føler noen tilknytning til Kirka og som ikke ville velge å melde seg aktivt inn dersom de ble spurt. Kirka er likevel selv skeptisk til en omfattende vask av medlemslistene, og det kan også tenkes at mange, særlig eldre, ville blitt utmeldt mot sin vilje om de var nødt til å bekrefte medlemskapet aktivt. Politikerne vet at en slik prosess ville blitt dyr og ville medføre mye bråk, og blant mange forkjempere for statskirkeordninga – særlig i Arbeiderpartiet – er frykten for at ei selvstendig kirke vil bli mer konservativ en viktig årsak til ønsket om politisk kontroll.

Jeg mener at det er galt å bruke et slikt argument. Kirka og dens medlemmer må selv få bestemme hvor den vil stå. Dersom kirka eller enkelte menigheter skulle velge å gå veier som ikke stemmer overens med f.eks. antidiskrimineringslovgivninga i samfunnet, må de gjerne gjøre det, men også ta konsekvensene. Med dagens politiske situasjon og et slikt resultat i kirkevalget kan nok likevel Kirka se langt etter en slik frihet. Det innebærer også at de av oss som ikke tror må se langt etter et lovverk som likestiller oss med statskirkas medlemmer, for som det heter i Grunnlovens §2: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion.»

Forfatter: Benjamin

Trebarnspappa fra Oslo med røtter på Vestlandet. Farmasøyt. Prøver å forske. SVer.

9 kommentarer til «Kirka kan se langt etter frihet…»

  1. Legger merke til at kun ca 100.000 går i kirken når det ringes inn på søndagene…
    Når andelen er så liten – hvorfor i all verden må vi 4.700.000 andre lide av kirkenes bjellebråk hver søndag morgen?

  2. Om de ønsker å gjøre noe med besøkstallet er første steget å undersøke hvorfor kun 2% av oss tar turen innom. Et hvilket som helst markedføringsbyrå kan lage en utførlig rapport som forteller hvor skoen trykker. Så spørs det om kirken er interessert i svaret.

    1. Hehe. 🙂 I den terminologien vil jeg hevde at det er fordi man i utgangspunktet har overvurdert det aktuelle «kunde»-segmentets størrelse…

  3. At kun 2 prosent pleier å gå i kirka høres fornuftig ut det, da svært få nordmenn synes å være personlig kristne. I min aldersgruppe (såvidt passert 20) kommer jeg på et par stk som er religiøse, mens alle andre er ateister eller rett og slett ikke bryr seg. Dette tyder på at nordmenn flest er fornuftige og ikke tror på all verdens science fiction-historier

    1. Jeg har heller ikke inntrykk av at det er veldig utbredt å gå i kirka hver søndag. Men det er stadig mange som døper barna sine og gifter seg der.

      Jeg kjenner likevel en del som er personlig kristne, og de fleste av dem som er tilhengere av organisert religion mener at stat og kirke bør skille lag. Det er ikke sikkert at det er representativt for kirkemedlemmenes syn, men de finnes altså de også.

  4. Prester snakker ikke lenger om det en prest skal snakke om! Vil man hore om hva bibelen sier i dag,maa man dra til frikirker..ogsaa er det lordag som er den originale helligdagen. Lurt paa hvorfor joder har lordag som helligdag?

    1. Jeg er litt usikker på hva du mener. Som ateist bør jeg nok være forsiktig med å gå inn i en teologisk debatt, men mitt inntrykk er at bibelen har mange og til dels inkompatible budskap. Hvilke som blir vektlagt avhenger tilsynelatende av tradisjoner som vanskelig kan ses som noe annet enn menneskeskapte…

  5. Ah, dette er flotte nyheter!

    På tide at vi avskaffer Kristendommen som statlig. Vi lever i 2009 og ikke i 9. Organisert religion kan pelle seg vekk uansett egentlig, den bremser videre utvikling og står i veien for vår naturlige spiritualitet, som er høyst personlig og burde være minst mulig affektert av dogmer og regler. Tenk bare på all jævelskapet organisert religion har stelt i stand over årene.. Vært redskap for utallige kriger, fått bura inne Galileo Galilei fordi han var åpen og ærlig osv. Dere vet vel hvordan Kristendommen først kom til dette landet? Nei, fysj å fy. Om Satan finnes så er religion hans oppfinnelse. Jeg mener ikke at folk ikke skal tro på noe, men det må bli en slutt på indoktrinering og preking eller iallefall bli satt en aldersgrense på det, det er altfor lett å hjernevaske barn og naive voksne til å tro at det bare finnes et riktig verdensbilde eller kun EN vei å leve livet på.

    1. Det finnes også religiøse som er reflekterte. Når det gjelder det mangfoldet av kulturer og religioner mennesker rundt hele jorda fødes inn i er det en av de viktigste grunnene til at jeg personlig ikke tror.

Det er stengt for kommentarer.