Denne saken er en bearbeidd utgave av en sak jeg skreiv for det lokale medlemsbladet til Norsk Tjenestemannslags forening på Universitetet i Oslo, og sto på trykk i sommer. Jeg legger den ut på bloggen nå som underlagsmateriale etter at spørsmålet om arbeidstidsregistrering har fått stor medieoppmerksomhet de siste dagene.
Ingen lønn for strevet
Mange vitenskapelig tilsatte har større undervisningsbyrde enn reglene tillater. UiO-ledelsen har lenge ignorert dette problemet. Det finnes i dag ingen lovlige former for kompensasjon av merarbeid for vitenskapelig tilsatte. Fagfolkene er frustrerte, og NTL-UiOs leder, Ellen Dalen, er oppgitt. I den gamle særavtalen mellom forbundene som organiserer vitenskapelig tilsatte og Kunnskapsdepartmenetet ble det slått fast at merarbeid skulle betales time for time. Avtalen sikret også at arbeidstiden skulle deles likt mellom undervisning og forskning. Arbeidsgiversiden satte dette prinsippet til side i forbindelse med kvalitetsreformen. Et sentralt element i særavtalen var dermed falt bort, og organisasjonene sa opp hele avtalen.
Det var altså arbeidsgiversiden som i praksis forårsaket at avtalen opphørte. En ny avtale er ikke på plass, tross iherdig arbeid fra NTLs side. Siden avtalen ble sagt opp, har Arbeidsmiljøloven (AML) blitt endret, og det er ikke lenger adgang til å utbetale overtid uten at det blir gjennomført timeregistrering (AML §10-7, min anm. post hoc). Riksrevisjonen har fulgt institusjonene tett på dette punktet. – Med dagens regelverk har vi ingen mulighet til å bruke tilsatte ved andre enheter til undervisningstiltak, dersom disse enhetene ikke frigir deres tid, uttaler Dag Harald Claes, nestleder ved Institutt for statsvitenskap (STV). Denne problemstillingen har blitt særlig aktuell i forbindelse med det tverrfaglige masterstudiet Peace and Conflict Studies (PCS), som gis ved STV.
Kompetanse utenfra
– Vi må ut på byen, til BI, HiO eller forskningsinstitutter for å finne folk som kan forelese. Dem kan vi honorere. Det paradoksale er at det i mange tilfeller er slik at den beste personen finnes ved UiO. Da har vi ingen mulighet til å kompensere vedkommende for å undervise hos oss, sier Claes.
NTL har tatt opp saken, og det viser seg at problemet ikke skyldes de tverrfaglige studiene i seg selv. Men når noen skal jobbe for en annen enhet enn moderenheten, for eksempel en historieprofessor som skal undervise ved PCS, blir spørsmålet om kompensasjon tydelig. Ellen Dalen, leder for NTL-UiO forklarer: – En lokal avtale ved UiO sier at midlertidig arbeid på overordnet nivå kan lønnes på timebasis etter hovedtariffavtalens B-tabell. NTL fikk et krav fra SV-fakultetet om at en tilsatt på STV skulle få kompensasjon etter B-tabellen for undervisning i et tverrfaglig program. Men det er jo ikke et arbeid på overordnet nivå, det er ordinær undervisning. Det viser seg at manglende kompensasjon for stor undervisningsbyrde er et problem som finnes andre steder også. Etter det Ny giv erfarer har 45% av de vitenskapelig tilsatte ved et stor institutt på HF mer enn 700 timer over normene som er satt for undervisningsregnskapet. Hvis rett skulle være rett, måtte alle disse hatt krav på å få betaling for merarbeidet. Det er vanskelig å se for seg at UiO har råd til å gjøer det innenfor dagens rammer.
Ute av kontroll
– Det ville være svært urettferdig om det bare skulle være dem som tilfeldigvis underviser på tverrfaglige program som fikk kompensasjon for undervisningsarbeid ut over normen. Problemet er at UiO ikke har hatt kontroll på det totale omfanget av undervisninga, sier Dalen. – Vi skjønner at STV har et reelt problem, men NTL kan ikke gå med på å bryte Arbeidsmiljøloven og Hovedtariffavtalen for å skjule arbeidsgvers unnlatelsessynder. Dalen ser ingen umiddelbar løsning på problemet. De få personene som er blitt forespeilt honorarer, må selvsagt få utbetalt det de forventer, men UiO bryter loven når de honorerer egne tilsatte. Dersom undervisningstilbudet skulle samsvare med de tilgjengelige personellressursene, ville det kreve drastiske kutt.
– Det er forstemmende at UiO har latt dette gå så langt, sier Dalen. – Men det er positivt at STV har erkjent problemet og ønsker å løse det. Vi mener imidlertid at utgangspunktet er alt for dårlig oppfølging fra sentralt UiO-hold. Dette problemet må UiO-ledelsen snart begynne å ta på alvor. Ved UiO sentralt vil man ikke uten videre ta på seg skylden for en systemsvikt. Studiedirektør Monica Bakken sier at hun ikke har tilstrekkelig med informasjon: – Vi sitter ikke med en samlet oversikt over undervisningsregnskapene ved de enkelte enhetene ved UiO. I tillegg vil det nok være slik at situasjonen varierer mellom ulike fakulteter, uttaler hun.
Dette er en fattig trøst for de engasjerte tilsatte ved STV. Det er viktig for dem å kunne tilby studentene oppdaterte og populære forelesninger og annen undervisning. For å få til det, kreves det en viss fleksibilitet: – I dag har vi for eksempel et bachelorkurs i internasjonal terrorisme som er kjempepopulært blant studentene, men som ingen av de fast tilsatte kan undervise. Vi er avhengige av å kunne trekke inn kompetanse utenfra, og gi dem lønnskompensasjon. Slike situasjoner vil hele tiden oppstå innenfor vårt fag, sier Claes.
– Det som i alle fall er klart, er at ingen ønsker en situasjon der man må si til ansatte at de må jobbe mer, og samtidig si at man håper å kunne betale dem!
There’s good info here. I did a search on the topic and found most people will agree with your blog. Keep up the good work mate!