Vetle Lid Larsen sparker i en artikkel i Aftenposten i gang en debatt om norsk kunsts ufarlighet. Kanskje er mannssjåvinismen hans et tilsiktet virkemiddel i dette prosjektet, men den ble i alle fall ikke påtalt da muligheten bød seg. Min navnebror får seg til å skrive:
Den feminiseringen av kulturbildet vi ser i dag, hvor alle skal holde seg inne med hverandre og forstå hverandre har en høy pris. Resultatet er en grøt av feighet og kjedsomhet. (Min utheving).
Larsen skriver seg dermed inn i en årtusenlang tradisjon der det negative, passive og kjedelige forbindes med kvinnelighet. Dersom det er utilsiktet, viser han en betydelig mangel i den dannelsen og historiske bevisstheten han selv priser.
Dersom det er gjort med hensikt, må man spørre seg: Mener virkelig Velte Lid Larsen at kvinnelig virkeligforståelse er underlegen mannlig? Mener han at det er en essensiell forskjell på kvinnelig og mannlig verdensanskuelse, og at kvinner får for stor plass i kunsten? I så fall burde han ha mot til å åpne artikkelen sin for angrep ved å skrive det i klartekst, i stedet for å bruke utdaterte kjønnsstereotypier for å bringe sitt bilde av feighet til liv.
Godt sagt. Følgende har visst Aftenposten regler mot å ta inn, men det vil kanskje more deg?
Til den alderdommelige.
Er alvoret borte, er sinnet forbi?
Nei, Vetle Lid Larsen, gå inn i din tid!
Her brenner det vilje, her lyser ideer
dog utenfor blærete kunstnerkafeer.
Den sprenglærdes hegemoni er forbi,
hva meninger angår, har vi anarki!
Når kunnskap og fakta er gratis for alle
måtte jo myten om sannheten falle.
Er det mon den du lenges etter?
De svart-hvite ytringer uten fasetter
og den tid som de hørte hjemme i
da fanden var fant og de ikke var vi?
Det at en sak har en million sider,
har svært mange mennesker fattet omsider
men alle som skriver og alle som dikter
formidler sitt syn i et utall konflikter
visst, propaganda har blitt umoderne
politisk er kunsten så visst like gjerne!
Du dyrker jo og en politisk myte
når du kaller feighet et kvinnelig lyte.
Jeg undrer meg dog hvor du henter det fra,
når alle som i vår tid sier ifra
i mellom to permer er kvinner med baller
som skriver det slett ikke alle bifaller.
Leser du Mjaaland og Ørstavik?
Leste du Kollbotns bok om en mors svik?
Leser du Anne Holts skildring av skapet?
Leste du Seierstads skildring av tapet?
De utfordrer vår tids tabuer og myter.
De betaler visst dyrt nok – og ikke én syter!
Å gå i debatter, hva hjelper vel det?
Og løpe fra scene til scene og se?
Se all kunst og lytte til alle konserter
tenner ei brann i vår tids hjerter
vil du i dag være mer enn en snobb
kom ut av ditt kammers og skaff deg jobb!
Tørk gamle menns rumper og smågutters tårer
blokk ut gamle enkefru Hansens årer
Så kanskje du ser at å yppe til strid
kun fører til langtrukne gjesp i vår tid.
Vi vil ikke ha noen Øverlandsk fører,
En Ibsensk opprører, en Bjørnsonsk forfører!
Å ledes av én er det siste vi trenger
Takk Gud at vi ikke er flokkdyr lenger!
Takk for et flott dikt. Det moret meg absolutt!