Er den berykta partikulturen i Arbeiderpartiet i ferd med å mykes opp, eller er vi bare vitne til en ensom svale som har mista besinnelsen? Denne typen solo-utspill er vanligvis uhørt der i gården. Man skal jo ikke være et bråkeparti…
Saken er kanskje heller den at det har gått ei kule varmt for Bjørn Jarle Rødberg-Larsen etter en liten twitter-ordveksling med SVs Morten Drægni fra Oslo. Det interessante er vel strengt tatt ikke at partitillitsvalgte på lavere nivåer kan bli uenige om enkeltsaker regjeringa behandler. Det at media så til de grader går på tomgang i agurktida at twitter-debatter og utspill om nasjonal politisk strategi fra lokallagsledere blir interessant avisstoff er derimot ganske overraskende.
Ap og SV har takla regjeringssamarbeidet fint. Sammen med Sp har vi vist at vi kan endre kursen. Regjeringas politiske regnskap viser at vi har fått til det vi lovet. Rødberg-Larsen har likevel et viktig poeng: Styrkeforholdet mellom partiene i regjeringa betyr noe for hva slags politikk som føres. På de områdene der regjeringa har fått hardest kritikk, der folk er mest utålmodige, er det etter min mening ingen tvil om at et sterkere SV ville ført til at regjeringa fikk gjort mer. Folk flest vil ha en sterk offentlig velferdspolitikk og mener at vi må ta sterkere tak i klimaspørsmålet. Skal vi få til det, må SV gå styrket inn i ei ny rød-grønn regjering. Samarbeidet med regjeringspartnerne har vi vist at vi håndterer, og en og annen krangel er bare et tegn på at partiorganisasjonene er levende.