De rike romfolka

Fra tid til anna kommer det fram påstander om at romfolk som kommer til Norge for å tigge eller prøve å få seg lausarbeid er spesielt rike eller privilegerte til romfolk å være. Påstanden blir gjerne underbygd med anekdoter, sånn som hos denne frivillige hjelpearbeideren. I noen tilfeller har mer nyanserte bidrag, sånn som fra den rumenske studenten Iulian Bulai, blitt tatt til inntekt for samme syn. Bulai er likevel tydelig på at det blant tiggerne finnes mange reelt hjelpetrengende, sjøl om bildet ikke er entydig. Det er ikke overraskende, for rumenske rom er blant Europas fattigste (EU-rapport) – omkring 90 % lever i umiddelbar risiko for såkalt alvorlig deprivasjon, som er den mest alvorlige fattigdomskategorien EU opererer med. De eineste som har det materielt sett verre er rom i Øst-Europa utafor EU (Verdensbank-rapport). Mens Bulai argumenterer for at tiggeforbud er måten å holde folk hjemme på, slik at tiltak iverksatt lokalt kan fungere, tenker jeg at tiggelov er den eneste måten å holde norske myndigheters interesse i hva EØS-bidraget blir brukt til oppe.

Jeg trur faktisk det er umulig å finne ei løsning som svarer på den irritasjonen mange opplever over tiggerne som ikke bryter med menneskerettighetene deres. Det er prisen å betale for fri bevegelsesrett i heile EØS.