Stikkordarkiv: Norge

Meir politikk, meir lobbyisme?

Jeg ramla over en tråd på Twitter i dag, der det var noen som påsto at større offentlig sektor førte til meir lobbyisme. I full fart prøvde jeg å finne noen data fra virkelighetas verden som kunne bekrefte eller avkrefte dette.

Basert på et anslag fra 2007 omsatte den britiske lobbybransjen i 2007 for 1,9 milliarder britiske pund, eller 0,038 % av BNP. Britisk skatteinngang utgjorde samme år 35,7 % av BNP. Basert på et anslag fra 2010 omsatte den amerikanske lobbybransjen for 3,9 milliarder US dollar, eller 0,028 % av BNP. Offentlig sektor i USA utgjorde samme år 23,8 % av BNP. I følge et anslag fra 2011 omsatte norsk kommunikasjonsbransje som omfatter meir enn lobbyvirksomhet for 474 millioner kroner, opp 20 % fra året før. 2011-tallet utgjorde 0,020 % av BNP. Offentlig sektor i Norge utgjorde samme år 42,8 % av BNP. Alle BNP-tall henta fra tradingeconomics.com, kurser USD-GBP fra x-rates.com, kurser USD-NOK fra norges-bank.no og alle data om skatteinngang som andel av BNP fra stats.oecd.org (Public Sector, Taxation and Market Regulation).

Basert på dette kan vi rolig slå fast at det med stor sannsynlighet er andre faktorer som spiller en vesentlig rolle for størrelsen på lobbyvirksomheta. Om det er noen sammenheng i disse tynne data, peiker den snarere på en motsatt tendens. Man kan argumentere for at offentlig pengebruk, og ikke skatteinngang er en bedre målevariabel, og dette kompliserer bildet litt. På den andre sida har både denne variabelen og skatteinngangen som andel av BNP holdt seg ganske stabil over en 10-årsperiode i alle disse tre landa, mens lobbybransjen har vokst. Det peiker vel på at det er heilt andre mekanismer som ligger bak?

Hvis noen kjenner til grundigere arbeid på dette området: Skriv en kommentar. Dette innlegget tok 20 minutter fra begynnelse til slutt, så det kan godt hende jeg har oversett noe.

Oppdatering 2014-04-29 18:45

En diskusjon med Andreas Sletthol (@slettholmen) fikk meg til å innse at det er behov for en del nyansering her: Jeg har blant annet glemt å stille spørsmålet «hva måler du egentlig?» når jeg har anslått størrelsen på lobbyismemarkedet. Det norske anslaget er basert på medlemskap i bransjeforeninga for kommunikasjonsbransjen. Hvordan er det med det britiske anslaget og det amerikanske? For å ta det britiske først, så er full kontekst til kilden i Wikipedia-artikkelen jeg har henta tallet mitt fra:

The Chartered Institute for Public Relations (CIPR) recently estimated that around 48,000 people are currently involved in PR – broadly defined – in the UK, and that around 30 per cent (14,000) of those are directly involved in those activities of government relations, brand management, reputation management, and stakeholder engagement which fall under the term public affairs. Given that they also believe that the UK PR industry is worth around £6.5 billion, this would mean that the worth of the UK public affairs industry stands at around £1.9 billion.

Dette betyr, etter mitt skjønn, at vi er så nært et sammenlignbart tall som overhodet mulig. Det er i likhet med det norske tallet et anslag på størrelsen til den delen av den britiske PR-bransjen som jobber spesifikt med «public affairs». Når det gjelder det amerikanske tallet er den fulle konteksten i kilden:

Special interests, whether a big oil company or union (or even a frozen pizza-maker) expect a return on their investment. The figures alone tell the story. In 2010 lobbyists spent $3.5bn on their activities, up from $1.4bn in 1998.

In the same year there were almost 13,000 official lobbyists in the capital, and thousands more unregistered. (…)

Her er det meir diskutabelt om dette er direkte sammenlignbare tall. Innledninga kan tyde på at det ikke er det, fordi det kan se ut til at «special interests» er de samme som «lobbyists». På den andre sida brukes «lobbyists» ubestemt i begynnelsen på neste avsnitt, så det framstår litt uklart. Og da blir spørsmålet om hva vi måler straks meir relevant.

Tall fra det amerikanske lobbyregisteret er jo basert på kulturelle normer om hva slags aktivitet offentligheta bør ha innsyn i, nedfelt i lovs form. Hva som faller innafor kan være avhengig av innhold (hva aktiviteten går ut på), form (hvordan påvirkningsarbeidet finner sted) og organisatoriske forhold (f.eks. om det er medlemsorganisasjoner eller byråer med ukjente klientlister som står for den). Dette griper igjen djupt inn i premissene for den Twitter-tråden som begynte moroa: Hvis større grad av offentlig forvaltning av samfunnets ressurser fører til meir lobbyisme og det framstilles som noe negativt, må det jo være fordi lobbyismen utgjør ei moralsk illegitim påvirkning på denne forvaltninga.

I ideologisk forstand er ikke det et trivielt spørsmål. Mens jeg — som sosialist og tilhenger av trepartssamarbeidet — meiner at f.eks fagforeningers og arbeidsgiverorganisasjoners politiske engasjement i arbeidslivspolitikken er noe som i sum er positivt og demokratiserende, ser jeg jo at det er mulig å kalle det lobbyisme. Men hvis lobbyisme-begrepet også skal omfatte sivilsamfunnet og demokratiske prosesser parallelt til de parlamentariske, synes jeg ikke lenger at det er et problem at omfanget av lobbyisme auker med det offentliges andel av BNP — snarere tvert i mot: Da blir bruken av lobbyisme-begrepet bare et billig retorisk triks for å devaluere demokratisk involvering.

Studiestøtte i Norden

I diskusjoner om studiestøtten i Norge blir det noen ganger gjort et poeng ut av at norske studenter har det veldig bra, fordi kontantytelsene er så mye høyere enn i nabolanda våre. De fleste er nok likevel kjent med at også levekostnadene i Norge er  høyere, slik at direkte sammenligninger ikke uten videre gir mening. Derfor har jeg forsøkt å innhente data fra de andre nordiske landa, slik at man kan få et mer reelt grunnlag å diskutere ut fra. Kjøpekraftsindeksen jeg har brukt er henta fra Eurostat. Den er basert på 2012-tall, som var det nyeste jeg kunne finne. Det gjør neppe den helt store forskjellen.

Bilde av studenter
Studenter i alle land, studér plansjer! Foto: CollegeCommGordon. Lisens: CC-BY-SA-3.0. Kilde: Wikimedia Commons.

I tabellen under har jeg så langt det lar seg gjøre forsøkt å innhente tall som er gyldige for vårsemesteret 2014. Talla er henta fra de respektive landas studiestøtteorganer (Norge/Lånekassen, Sverige, Danmark, Finland, Island). Jeg har også forsøkt å beregne stipendandelen.

Et par ting må nevnes spesielt:

I Danmark er «stipendet», det som danskene kaller «SU», skattbar inntekt. Det betyr at den reelle støtten ligger noe lavere. For en student som ikke mottar annen inntekt enn SU vil skatten imidlertid være lav, i størrelsesorden 10 % av SUen, siden de har et bunnfradrag på om lag 45000 DKK for minsteskatt som ligger på ca. 4 % og betaler helseskatt på 8 % av hele den skattbare inntekta. Dette har jeg ikke tatt hensyn til i oversikta, men det bringer nok den totale støtten i Danmark ned til såvidt under svensk og norsk nivå. Det er uklart for meg om SU utbetales alle årets måneder. Jeg har lagt til grunn at den bare utbetales for 5 studieaktive måneder, i motsatt fall knuser Danmarks studiestøtte alle de andre landa, Norge inkludert.

I Finland er også «stipendet», eller «studiestöd» skattbar inntekt. De finske skattereglene er ganske innvikla, så jeg har ikke gjort noe forsøk på å beregne hva støtten reelt sett er. Finland skiller seg ellers ut med å ha et lavt totalbeløp, men det er ikke hele historia: Finske studenter vil som regel ha rett på bostøtte, som dekker 80 % av bokostnadene til leie- eller borettslagsleilighet opp til €252 i måneden, som tilsvarer €201,60 utbetalt (borettslag fungerer nok litt annerledes i Finland enn her til lands, men det har jeg ikke satt meg inn i). Dersom vi legger til disse om lag €1000 til totalsummen per semester, ender den på om lag €3200 PPP-justert, som riktignok plasserer Finland på jumboplass i alle fall. På den andre sida utbetales bostøtten for alle årets måneder, så det er egentlig mer innvikla enn det også.

Land Sverige Danmark Norge Island Finland
Stipend 14100 28765 19570 0 1490
Lån 30920 14485 29355 675900 1500
Totalt 45020 43250 48925 675900 2990
Periode 20 uker 5 mnd 5 mnd 5 mnd 5 mnd
Valuta SEK DKK NOK ISK EUR
Kurs 0.11316 0.13407 0.12231 0.00613 1
Verdi i € 5094 5799 5984 4143 2990
Stipendandel 31.32 % 66.51 % 40.00 % 0.00 % 49.83 %
PPP-indeks 128 142 151 114 125
PPP-støtte (€) 3980 4083 3963 3634 2392

Oppsummert ligger ikke Norge i ei særstilling når det gjelder studiestøttens reelle nivå. Snarere ligger alle de nordiske landa nokså nært hverandre. Studentenes totale kostnadsbilde vil sjølsagt også påvirke dette, men å gå inn på de ulike forholdene for hvert enkelt land knytta til boligmarked, matvarepriser og så videre vil føre alt for langt. Når det gjelder boligmarked er det likevel én ting det er enkelt å slå fast, og det er at flere av landa (bla. Sverige og Finland, etter det jeg kjenner til) har en eller annen form for offentlig subsidiering av leieboliger, slik at bokostnadene vil være til dels langt lavere enn det de er i Norge.

Det man da kanskje kan spørre seg om, er om det for et land som er såpass mye rikere enn naboene som det Norge er, virkelig er å «satse på kunnskap», når studiestøtten ikke er høyere enn det den er. Den rød-grønne regjeringa fant riktignok ikke plass til å gjøre noe mer enn ei årlig kostnadsjustering før i sitt siste budsjett, men det er trist at Høyre og Frp nå skyver ei solid økning ut i det blå.