Byrådet satser på eldreomsorgen

Aina Stenersen skriver ei merkelig fortelling om Oslo byråds satsing på eldreomsorgen. Framstillinga er full av feil og misforståelser. Den bærer også preg av at Stenersen hopper bukk over at Frp i 18 av de siste 20 åra har vært med på å legge premissene for Oslos eldreomsorg. Inga Marte Thorkildsen har selv skrevet om hvor vanskelig hun synes beslutninga om å legge ned St. Halvardhjemmet var. Hennes innlegg kan du lese her.

Når Stenersen først skriver et slik angrep er det viktig å få formidlet følgende:

Byrådet har lovet å bruke eiendomsskatten til bl.a. å etablere 500 nye årsverk i tjenester som gjør det mulig for eldre som ønsker det å bo trygt hjemme lenger. Fra og med 2018 vil Oslo kommune hvert år bruke 230 millioner mer på hjemmebasert eldreomsorg enn det forrige Høyre-ledede byrådet gjorde. Dette handler bl.a. om å gi god nok hjelp tidligere, slik at folk kan bevare friheten sin og slippe å flytte på sykehjem før de trenger det.

Det er et helt grunnleggende mål for byrådet å sikre at flest mulig eldre kan leve frie og selvstendige liv, der de får mulighet til å bruke sine egne ressurser. Derfor legger vi om måten tjenestene blir tilbudt på. Vi går fra Frp og Høyres kontraktsstyring til å spørre folk hva som er viktig for dem, gi faglig tillit tilbake til medarbeiderne våre, og sikre kontinuitet og relasjoner. NRKs Ekko sendte 18. januar i år en reportasje som gir et innblikk i hva dette betyr i praksis – Tillitsreform, kaller vi det. Samtidig skal vi i løpet av de neste årene bygge nesten hundre nye lokale demensboliger og 250 nye plasser i Omsorg+-boliger. Her kan man bo i eget hjem samtidig som man er en del av et fellesskap. Her har man hjelp tilgjengelig døgnet rundt, samtidig som velferdsteknologien gjør at du beholder friheten og ikke føler at du bor på institusjon. Dette er del av fremtidens nye sykehjem, med vekt på hjem. Med andre ord, vi bygger en moderne og oppgradert eldreomsorg.

Og hvordan står det egentlig til med Frps egen troverdighet? De har jo altså styrt Oslos eldreomsorg i 18 av de siste 20 årene. Fasit er at med unntak av Høyre er det ingen partier i Oslo som har lagt ned flere sykehjemsplasser enn Frp. Totalt ble det lagt ned om lag 400 sykehjemsplasser mens Frp hadde eldrebyråden i Oslo (2006-2011 – byråd for velferd og sosiale tjenester). Selv etter at daværende eldrebyråd Sylvi Listhaug (Frp) i mai 2007 sa at terskelen for å få sykehjemsplass var for høy, la hun ned om lag 200 sykehjemsplasser i perioden 2008-2011.

Frp har også to ganger gitt tilslutning til budsjettdokumenter i bystyret som har kategorisert St. Halvardhjemmet som «uegnet» på grunn av de byggtekniske forholdene (2013, 2015). De har lenge vært kjent med at hjemmet skulle avvikles, og ikke brukt sine plasser i bystyret for å gripe inn i prosessen. Det framstår derfor påfallende når Stenersen først etter at NRK sender en dokumentar gjør seg høy og mørk.

Det er også direkte feil når Stenersen hevder at byrådet begrunner nedleggelsen med at «færre vil i fremtiden trenge sykehjemsplasser». Tvert i mot gjør byrådet i disse dager en enorm innsats for å sikre at Oslo skal stå rustet med nye sykehjemsplasser når eldrebefolkningen de neste årene begynner å vokse. Stenersen tar også feil når hun antyder at fullt brukbare rom blir tatt ut av bruk: Nettopp det at det ikke var enkeltrom med eget bad og toalett var utslagsgivende for St. Halvardshjemmet, og krav om moderne standard ligger til grunn når enkelte sykehjem nå blir nedlagt.

Det er blitt 1300 færre eldre over 80 i Oslo siden 2013. Fram mot 2025 vil det bli 5000 flere. Det betyr at vi har et tidsvindu akkurat nå, der vi kan ta grep og gjøre noe med at 18 års borgerlig styre etterlot Oslo med ikke mindre enn 17 sykehjem klassifisert som «uegnet» for moderne drift og en kraftig underfinansiert hjemmetjeneste. Tidsvinduet er blitt unødig knapt av at Frps egen regjering i løpet av få år vil gjøre det umulig å få statlige tilskudd til rehabilitering av sykehjemsbygg. Fra nå av vil bare nye plasser få tilskudd.

Når det gjelder Frps egne løfter som regjeringsparti, kan de vise til et forsøk med statlig finansiering av eldreomsorgen som var så dårlig at selv Frp-styrte kommuner ikke ønsket å delta, og lovnader om en bemanningsnorm som har kokt bort i kålen. Hadde løftene deres blitt fulgt opp med penger, ville Oslo kommune gladelig ha gjort sin del av jobben. Så det var dette med bjelke og flis da, Stenersen.

Pengeomsorg

NRK har avdekka at Adecco-hjemmet på Grorud blåser i Arbeidsmiljølova (1). Dette er ei skandale, men som Marie Simonsen skriver i Dagbladet (2), har

Høyre jobbet frenetisk for å avvise at forholdene på Ammerudlunden er et resultat av en forfeilet anbudspolitikk. Det burde partiet slutte med.

Det er nemlig helt åpenbart at det er en forfeila anbudspolitikk som har skylda for denne skandalen. Simonsen har flere gode poenger:

(…) i virksomheter hvor personalkostnader utgjør brorparten av driften, bør man ikke være overrasket over at det [å spare penger] betyr lavere lønninger, dårlige pensjonsordninger og uforsvarlige turnuser.

Sjøl om forholda hos Adecco er så graverende at ikke noe norsk parti vil vedkjenne seg dem, viser høyresidas gamle lovforslag at det er denne veien de vil gå. Bondevik II-regjeringa, med Venstre, Krf og Høyre fikk Frps støtte til ei ny arbeidsmiljølov der det i turnusarbeid skulle være mulig å jobbe 13 timer om dagen og 60 timers arbeidsuke (3) uten å få overtidsbetalt. Dette er «større fleksibilitet» i arbeidslivet. Som flere har nevnt er det heller ikke første gang akkurat Adecco jukser med arbeidstidsbestemmelsene – en distriktssekretær i LO Stat nevner 3 grove eksempler bare i løpet av de siste månedene (4). Adecco har seinere innrømt at det har forekommet ulovligheter ved alle sjukehjemma de driver.

Som Simonsen er inne på, gevinstpotensialet – og for så vidt potensialet for innovasjon – i virksomheter der arbeidskraft er hovedinnsatsfaktoren, består først og fremst i å redusere utgiftene til arbeidskrafta. Men Simonsen skal være liksomnøytral avisspaltist og skriver derfor at

(…) venstresiden vet like godt som Erna Solberg at eldreomsorgen er avhengig av private tilbud.

Det er bare sprøyt. I noen tilfeller kan det være gode grunner til å la ideelle organisasjoner, uten profittformål og med lang historie fortsette å drive enkelte tilbud. Adeccoskandalen er imidlertid et eksempel som viser at profittmotivet er direkte farlig for både kvalitet og arbeidsvilkår i omsorgssektoren, og at privatisering ikke vil spare samfunnet et øre dersom man ikke samtidig undergraver forsvarlig og anstendig drift. Når man driver tjenester der 80-90% av kostnadene er lønn, burde det strengt tatt være åpenbart at man ikke kan «spare» 10-15% av driftsutgiftene uten at det får konsekvenser.

For Oslos del håper jeg vi kan få et nytt bystyre til høsten, som kan temme privatiseringsiveren. Om jeg skulle få noen verv, vil jeg gjøre mitt for at SVs politikk på dette området blir gjennomført:

SV vil arbeide for at fagbevegelsen får økt innflytelse på organisering av arbeidet, arbeidstidsordninger, innføring av ny teknologi og på arbeidsmiljøet. (5)

Ikke fordi fagbevegelsen «trenerer omstillinger i helsesektoren», slik de gjør i beskyldninga Simonsen viderebringer, men fordi folk må få lov til å være med å styre sine egne arbeidsplasser – og fordi fagbevegelsen gang på gang har bevist at den er den sterkeste garantisten for et anstendig arbeidsliv. Det er igjen ei forutsetning for kvalitet i tjenestene. Det er de ansatte som har den daglige omsorgen for folk, ikke penga.