Albert Einstein og skatteparadis

Følgende innlegg sto på trykk i Dagbladet 25. juli. Lenkene i innlegget kom ikke med verken på trykk eller på nett, men de kan du finne her:

Skjermdump fra Dagbladet Meninger
Skjermdump fra Dagbladet Meninger

I et ualminnelig pompøst innlegg med tittelen «J’accuse», skriver skattesvindeltiltalte Hans Eirik Olav i Dagbladet 20. juli «Albert Einstein forstod det; at skatt er en fiende av innovasjon, produktivitet og vekst – en fiende av verdens fattigste.»

Hvor Olav har henta denne forestillinga fra, er ikke godt å vite. Da det uavhenige sosialistiske tidsskriftet Monthly Review blei lansert i 1949 skreiv Einstein derimot en artikkel med tittelen «Hvorfor sosialisme?».

Her bekjenner Einstein seg i hovedsak til tradisjonell sosialistisk kritikk av privat eierskap til produksjonskapital. Han peker på at fordelinga av verdi som skapes i denne måten å organisere produksjonslivet på fører til at de som ikke eier produksjonsmidler ikke får eierskap til verdiene som skapes. Einstein tar til orde for planøkonomi og sosialt eierskap av produksjonskapital, men erkjenner at sosialismen har sine egne utfordringer.

Artikkelen er nok først og fremst historisk interessant, men den er fremdeles på mange måter aktuell. Ikke minst gir følgende passasje et interessant perspektiv på Olavs innlegg:

«Jeg kan nå kort peke på kjernen i vår tids krise. Det dreier seg om individets forhold til samfunnet. Individet er mer en noensinne blitt bevisst på at det er avhengig av samfunnet. Imidlertid oppleves ikke avhengigheten som et gode, som et organisk bånd, som en beskyttende kraft, men snarere som en trussel mot ens naturlige rettigheter, eller til og med mot ens økonomiske eksistens. (…) [D]enne forkrøplingen av individets sosiale bevissthet (…) regner jeg som kapitalismens største onde.»

Utviklingsland er særlig utsatt for kapitalflukt og skatteunndragelse. Effekten av dette er vanskelig å anslå, men det synes trygt å slå fast at modige entreprenører som oppfyller Hans Eirik Olavs moralske kall om å nekte staten inntekter, frarøver fattige land verdier som langt overgår den totale internasjonale utviklingshjelpa. Skatteparadis truer staters mulighet til å oppfylle grunnleggende menneskerettigheter.

Benjamin E. Larsen
Faglig leder, Oslo SV

Aabøs sikre viten

Dagbladets kommentator Stein Aabø skriver at «Regjeringen er strengere enn velgerne» i spørsmålet om privatisering av kommunale oppgaver. I samme kommentar skriver han at Klassekampen nylig ‘avslørte’ at NHO Service driver en massiv PR-kampanje for å få kommuner til å sette tjenester ut på anbud (hvorfor gåseøyne – eller formulere seg slik at man trenger dem?). Oppblåste tall er et sentralt virkemiddel i denne kampanjen. Fagforbundet og Kommunenes sentralforbund bestrider NHO Service sine tall. «Der står striden akkurat nå,» skriver Aabø. Videre skriver han at det er den lange valgkampen som er i gang, «mellom partienes stedfortredere NHO og LO».

Nuvel. Jeg tror ikke noen kan gjøre krav på KS. Det er jo ikke et sentralt moment at de er kommunenes egen arbeidsgiverorganisajson – eller vent litt, det er det jo. Det betyr at i motsetning til Fagforbundet, så er det ikke mulig å hevde at de beskytter sine særinteresser dersom de bestrider tallene til NHO. Om noe, er det en (svak) indikasjon på at NHO faktisk tar feil når de får kritikk av KS.

Men det er ikke det verste. Aabø lar for så vidt spørsmålet om hvem som har rett når det gjelder kommunenes innsparingspotensial stå åpent. Det samme kan ikke sies når det gjelder spørsmålet om hva velgerne vil. Der lar han én av partene i det han omtaler som «striden» sitte med fasiten – for det er NHO som har produsert undersøkelsen Aabø bruker som premiss i sin kommentar. Blåmandag, Aabø?