Pengeomsorg

NRK har avdekka at Adecco-hjemmet på Grorud blåser i Arbeidsmiljølova (1). Dette er ei skandale, men som Marie Simonsen skriver i Dagbladet (2), har

Høyre jobbet frenetisk for å avvise at forholdene på Ammerudlunden er et resultat av en forfeilet anbudspolitikk. Det burde partiet slutte med.

Det er nemlig helt åpenbart at det er en forfeila anbudspolitikk som har skylda for denne skandalen. Simonsen har flere gode poenger:

(…) i virksomheter hvor personalkostnader utgjør brorparten av driften, bør man ikke være overrasket over at det [å spare penger] betyr lavere lønninger, dårlige pensjonsordninger og uforsvarlige turnuser.

Sjøl om forholda hos Adecco er så graverende at ikke noe norsk parti vil vedkjenne seg dem, viser høyresidas gamle lovforslag at det er denne veien de vil gå. Bondevik II-regjeringa, med Venstre, Krf og Høyre fikk Frps støtte til ei ny arbeidsmiljølov der det i turnusarbeid skulle være mulig å jobbe 13 timer om dagen og 60 timers arbeidsuke (3) uten å få overtidsbetalt. Dette er «større fleksibilitet» i arbeidslivet. Som flere har nevnt er det heller ikke første gang akkurat Adecco jukser med arbeidstidsbestemmelsene – en distriktssekretær i LO Stat nevner 3 grove eksempler bare i løpet av de siste månedene (4). Adecco har seinere innrømt at det har forekommet ulovligheter ved alle sjukehjemma de driver.

Som Simonsen er inne på, gevinstpotensialet – og for så vidt potensialet for innovasjon – i virksomheter der arbeidskraft er hovedinnsatsfaktoren, består først og fremst i å redusere utgiftene til arbeidskrafta. Men Simonsen skal være liksomnøytral avisspaltist og skriver derfor at

(…) venstresiden vet like godt som Erna Solberg at eldreomsorgen er avhengig av private tilbud.

Det er bare sprøyt. I noen tilfeller kan det være gode grunner til å la ideelle organisasjoner, uten profittformål og med lang historie fortsette å drive enkelte tilbud. Adeccoskandalen er imidlertid et eksempel som viser at profittmotivet er direkte farlig for både kvalitet og arbeidsvilkår i omsorgssektoren, og at privatisering ikke vil spare samfunnet et øre dersom man ikke samtidig undergraver forsvarlig og anstendig drift. Når man driver tjenester der 80-90% av kostnadene er lønn, burde det strengt tatt være åpenbart at man ikke kan «spare» 10-15% av driftsutgiftene uten at det får konsekvenser.

For Oslos del håper jeg vi kan få et nytt bystyre til høsten, som kan temme privatiseringsiveren. Om jeg skulle få noen verv, vil jeg gjøre mitt for at SVs politikk på dette området blir gjennomført:

SV vil arbeide for at fagbevegelsen får økt innflytelse på organisering av arbeidet, arbeidstidsordninger, innføring av ny teknologi og på arbeidsmiljøet. (5)

Ikke fordi fagbevegelsen «trenerer omstillinger i helsesektoren», slik de gjør i beskyldninga Simonsen viderebringer, men fordi folk må få lov til å være med å styre sine egne arbeidsplasser – og fordi fagbevegelsen gang på gang har bevist at den er den sterkeste garantisten for et anstendig arbeidsliv. Det er igjen ei forutsetning for kvalitet i tjenestene. Det er de ansatte som har den daglige omsorgen for folk, ikke penga.