Tøysepartiet Frp

Den reine Frp-hetsen passer best til valgkamptider, ellers blir vi så lei av den. Men innimellom hoper det seg opp så mye på en gang, at det er på tide å ta tak. I løpet av kun kort tid har Frp vist ei rekke eksempel på at partiet ikkje heng sammen i det heile tatt, og at det neppe er styringsdyktig.

Vi kan begynne med lovlydighet. Frp har en særegen evne til å trekke til seg folk med et lettvint forhold til lova. Administrasjonssjefen i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell er siste eksempel på dette (1). Frp har i ettertid bedt ho trekke seg fra tillitsverva sine, men det skulle da også berre mangle. Eg har tidligare skreve om kordan Siv Jensen og partifellane hennes har et lettvint forhold til de mest grunnleggande lovene i landet (2), og at nestleder i partiet, Per Sandberg er voldsdømt (3) og har mista lappen etter råkjøring (4). Likevel meiner partiet han er skikka til å være leder for samferdselskomiteen. Frps andre nestleder, Per Arne Olsen, har i Tønsberg benytta seg av sine politikerfordelar på en måte som ikkje kan kalles noe anna enn korrupsjon (5). Andre døme på enkelte Frperars lave moral finn en lett, om en søker på «Frp-politiker dømt» på Google (6). Dette betyr sjølsagt ikkje at alle medlemma i partiet er lovbryterar – en slik påstand ville være for dum. Det er også åpenbart at de alle partia har noen «sorte får». Men noe tyder på at det er noe spesielt ved Frp som tiltrekker seg folk som de fleste av oss meiner burde holdes unna styre og stell.

Så kan vi ta et par politiske saker. Klassekampens gravejournalist Johan Brox viste for noen dagar siden at helseforetaka ville ha gått med milliardoverskudd om de hadde fulgt de gamle regnskapsreglane (7). Det betyr at foretakas «dårlige økonomi», som er en av hovedgrunnane til at vi har fått en debatt om nedlegging av lokalsjukehus, slett ikkje er så dårlig. Men Frp nytter høvet til å kreve at de samme prinsippa skal innføres i kommunesektoren (8). Forståelsen av at offentlig og privat sektor bør styre økonomien sin på ulike måtar er noe Siv Jensen liker å kalle «gammeldags». I et innlegg hos E24 skryter hun også av at Frp var med på å presse gjennom økt stykkprisfinansiering i helsevesenet (9), sjøl om det etterhvert er godt dokumentert at dette virkemidlet fører til minst like mange problemer som det visstnok løser (10). Dette er også årsaka til at høyresida i Arbeiderpartiet (som alle veit er for stykkprissystemet) har latt seg overtale til å redusere den resultatbaserte finansieringskomponenten til sjukehusa (11).

Siv Jensens kommentar er også utgangspunktet for den andre saken: Ho blir aldri lei av å gjenta at vi har pengar til alt. Det blir ikkje meir sant av at det blir gjentatt til stadigheit. Pengane i oljefondet er først og fremst et uttrykk for at staten Norge har opparbeidd seg krav på andre lands arbeidsinnsats. Å bruke disse pengane ukritisk innafor landets grenser fører ikkje til at det blir meir arbeidskraft tilgjengelig, og derfor heller ikkje til at fleire oppgaver kan løses. Det er ingen som meiner at oljepengane ikkje skal brukes (sjøl ikkje Sigbjørn Johnsen), spørsmålet er kor lang tid vi skal bruke på det (12). Det er forsåvidt gammelt nytt at Frp meiner dette, men det er så utrulig lite tillitvekkande å se at Jensen heller ikkje etter fleire år med kritikk vier motargumenta oppmerksomhet. Det får meg til å spørre meg om Frps økonomiske politikk er ei trushandling og ikkje forholder seg til virkeligheta.

Den tredje saka som har fått meg til å stå igjen og måpe var da Tord Lien i forrige uke gikk ut og sa at han ville ha meir måling av tidsbruk for forskerar (13). Eg har tidligare skreve ei liste med argument mot at timeregistrering har noe hensikt i forskning (14), og har så langt ikkje sett argumenta bli tilbakevist. Det som er heilt tydelig er at Lien spiller på fordommar om kva forskerar driv med, og at politikken han ønsker er deretter uinformert. Det er greit nok at Frp ikkje ventar å få stor oppslutning blant akademikerar, men at de vil innføre en virkningslaus og trulig kontraproduktiv politikk bare for å tekkes fordommar vitner ikkje om stor styringsdugleik.

Det følger ikkje noen klar konklusjon ut av dette, anna enn at Frp forblir et politisk mysterium for meg. Ikkje fordi eg trur det finnes noen «Frp-kode», men fordi partiet er så sprekkfullt av paradoks at det er vanskelig å skjønne kordan det heng sammen.

Forfatter: Benjamin

Trebarnspappa fra Oslo med røtter på Vestlandet. Farmasøyt. Prøver å forske. SVer.

2 kommentarer til «Tøysepartiet Frp»

  1. Hei Benjamin.
    Ingen skal si at det ikke er uryddige elementer i FRP.
    Men, FRP er et parti som tar oppgjør med de som ikke er ønsket og som oppfører seg på ulovlige måter.
    Se bare på siste administrasjonssefen i autoisasjonskontoret : FRP ber henne vurdere sin tillitsverv.

    Det du hopper over er andre partier og hvordan de også tiltrekkes kriminelle elementer.
    Ordføreren i Troms som ble dømt for voldtekt. Det er litt rart – Søviknes fikk masse oppmerksomhet for en sak som han ikke er dømt for, mens denne ordføreren slapp media tross dom….
    Eller ordføreren i AP som ble korrupsjonsdømt i forbindelse med vannverkssaken ? Ingen har hørt om det, pressen henger jo ikke ut sine egne.
    Eller Trond G(r)iske som utnyttet maksimalt regjeringsboligen sin. Han leide ut sin egen bolig og ble boende lenge i regjeringsboligen etter at han hadde gått av som statsråd. Så lenge faktisk at Stortinget sendte utkastelsesbergjæring til han.
    Mens han hovet inn på utleie utnyttet han fellesskapets resurser.
    Bare noen eksempler….
    Og – jeg mener man skal være noe balansert.

    Det er helt klart at å innføre de bokføringsregler er riktig for staten. Staten krever selv at kommuner og private skal bruke disse reglene og det er pinlig at de krever av andre det de ikke gjør selv.
    Det er ikke disse reglene i segselv som fører til nedleggelser. Reglene vil bare vise nakne fakta om hvordan ting er. Så kan politikerne styre ut fra dette.
    Du er opptatt av sykehus. La meg gi deg andre eksempler :
    For en tid tilbake kom det frem at brukte rullestoler blir kjørt rett på dynga. Det er ikke noe apparat for å ta de imot, reparere og fikse og så få de ut igjen.
    Hvorfor ? Jo – de er jo verdiløse. Etter statens avskrivningsregler blir slike ting avskrevet etter ett år. Så har de ikke verdi.
    Alternativt kan man si at en rullestol har et snittliv på 5 år. Om den koster 100.000 kr vil den avskrives med 20.000 i året.
    Om man da får inn en brukt stol, en to år gammel stol, er den verdt 60.000 kr. Da kan man vurdere om det er verdt å kaste 60.000 rett på dynga eller om man skal ruste den opp.
    På denne måten vil staten spare masse penger!
    Ikke bare på rullestoler men tilgjengelighetsutstyr for funksjonshemmede, biler (ja, statlige biler også avskrevet etter 1 år og kan selges etter 1 år til langt under markedspris og alikevel føres som inntekt det året!!!), sykehusutstyr, bygg osv.

    Ved å gjennomføre slike tiltak blir det frigjort mye penger!
    Det andre er som venninna mi som fikk muskelbetennelse i armen. Legen trengte CT før han kunne starte behandling. Det var 7 ukers ventetid bare på å få CT. Hun jobber i butikk og fikk ikke lov til å jobbe i ventetiden pga tunge løft, lagerarbeid osv.
    Hun ville jobbe og ringte Volvat. «Kom om 3 dager, det koster 7000 kr» sa de. Så – staten gir heller jenta sykepenger i 7 uker ( +- 40.0000 kr ) OG tar CT utgiftene fremfor å spare da 33.000 å slippe utgiftene.
    Hvor mange med muskelbetennelse tror du det er i dette landet ?
    Tror du eksempelet bare gjelder for muskelbetennesler ?

    TV2 hadde et stykke om overvekt i høst. To eksempler. Hun ene hadde 200 dager (!!!) sykefravær pga rygg, knær, diabetes osv. Hun fikk en ventetid på over 3 år av staten for fedmeoperasjon.
    Hun sjekket prisen på operasjonen og vet du – den koster det samme som sykepengene hennes koster for et år!
    Staten bruker altså 3 ganger så mye penger på sykepenger OG operasjon fremfor bare å kjøpe operasjonen!

    Det er her FRP og Høyre får så mye penger fra.
    Det irriterer sikkert dere, men når dere er mer opptatt av hvem det er som utfører oppgavene enn at oppgavene blir utført blir det slik.

  2. Ah, Eg er samd.

    Det er mest slik at eg vil at dei skal kome i regjering berre slik at eg kan sjå dei feile.

    Eller, altså. Ikkje eigentleg då. Men ein viss prosentandel av røystarane i Noreg treng verkeleg å skjøne det.

Det er stengt for kommentarer.