Aftenposten publiserte i går en artikkel om at en tiltakende profesjonalisering av Forsvaret kanskje fører til at flere soldater ønsker å drepe. Den tabloide formuleringa dekker over det at dette handler om at profesjonelle soldater ønsker å være trygge på seg selv i en situasjon der de er nødt til å bruke maktmidler. Forsvarets offisielle representant i saken uttaler at en slik holdning er umoden. Etisk sett er jeg helt enig i det, men den er ikke ulogisk. Det må være lov for oss andre å spørre om vi ønsker et militærvesen der slike holdninger er utbredt.
Utviklinga er en naturlig følge av måten vi bruker Forsvaret på. Vi trener i større og større grad styrker som skal kunne settes inn i enhver konflikt til å løse alle typer oppgaver: Fra monitorering til aktiv krigføring. Det er forståelig at profesjonelle soldater som skal sendes ut til aktiv krigføring ønsker å vite med seg selv at de ikke bryter sammen eller blir irrasjonelle når de må drepe. Men det er et bra steg fra et slikt ønske til å ønske å ha gjort det. Det er ikke mye igjen av den andre i Kants kategoriske imperativ (1), for å si det mildt.
Ønsker vi at det skal bli stadig mer sannsynlig at unge norske kvinner og menn skal måtte ta liv, og dermed at det blir mer sannsynlig at de ønsker å ta liv? Tror vi nok på de operasjonene det norske forsvaret deltar i idag til at vi ønsker innrette Forsvaret slik at stadig flere ungdom stilles i en situasjon der mange vil komme fram til slike ekstreme konklusjoner? Har vi i tilstrekkelig grad diskutert hvorvidt en profesjonalisering av Forsvaret bidrar til at flere nordmenn søker en karriere som leiesoldater, slik Moland og French gjorde det i Kongo, og slik Aftenpostens intervjuobjekt hadde til hensikt å gjøre?
For min del svarer jeg nei på alle disse spørsmålene.
Godt poeng. Jeg tror ikke vi kommer så langt om forsvaret skal stemple de soldatene som ønsker å drepe som umodne og unormale. Om vi har et aggressivt forsvar vil det bety aggressiv trening av soldater.
Det virker jo ganske åpenbart som en logisk reaksjon på de oppdragene vi har sendt norske soldater på de siste årene, skal vi nå plutselig fordømme dem for reaksjonene deres? Dessuten mener jeg folk er utrolig naive når de har en ide om at når soldatene er norske så er de på oppdrag som et mellomledd (eller en slags Mor Theresa i uniform) mellom de ordentlige soldatene (amerikanske og engelske) og sivilbefolkningen. Men det er så klart lettere å klandre individene, da slipper man de vanskelige spørsmålene.
Da burde Støre vært mye klarere på at Norge er i krig for å forsvare USAs interesser, og at dette er noe vi gjør fordi vi er medlem i NATO. At norske soldater ønsker å drepe er et resultat av våre egne, aggressive valg.
Ja, jeg er helt enig med deg. I forsvars- og sikkerhetspolitikken blir de reelle problemstillingene bare unntaksvis diskutert. Selv om media i det siste har begynt å innta en mer kritisk holdning, tror jeg f.eks. at svært mange mener at det viktigste vi gjør i Afghanistan er å beskytte kvinners rettigheter og bygge jenteskoler. De ansvarlige politikerne bygger opp under inntrykket så godt de kan, som f.eks. her. Men da er det vel påfallende hvor lite involverte vi er i f.eks. Saudi-Arabia?