Lyntog!

Jeg lovte at jeg skulle skrive litt om lyntogturen jeg tok i Korea. Jeg reiste med KTX, som er bygd over lesten til det franske TGV. Toget har en teoretisk maksfart på 350 km/t, men kjøres ikke raskere enn 300 km/t til daglig. Jeg tok toget på den raskeste strekninga: TaejŏnSŏul (om noen skulle reagere på stavemåten, kan de lese om McCune-Reischauers overlegne transkripsjonssystem, det offisielle er laget for engelsktalende, men det er det nok bare spesielt interesserte språknerder som har interesse av det).

Strekninga er 143 km i luftlinje og tok 55 minutter. Det gir ei luftlinjehastighet på 160 km/t, med 3 stopp underveis. Temmelig imponerende! I det hele tatt er kollektivtransporten særdeles velorganisert her i landet. Reisen ga absolutt mersmak, og var overlegen fly både med tanke på komfort og pris, for ikke å snakke om miljøkostnadene. Prisen for en billett var 23000 KRW, ca. 120 kroner, og det kjørte tog på strekninga en gang hvert 20. minutt. Det er klart at høy befolkningstetthet og noe lettere topografi gjør at Sør-Korea og Norge ikke kan sammenlignes uten videre, men Koreas topografi er heller ikke bare barnemat. Jeg har laget en i-hui-og-hast-montasje av et topografisk kart og KTX’ linjekart, som viser hvor traseene går.

Montasje av KTX-nettet på topografisk kart over Sør-Korea
Montasje av KTX-nettet på topografisk kart over Sør-Korea

Et slikt system mellom de store byene i Norge ville gjort det mulig å forholde seg til avstander på en helt annen måte, og gjort kraftige innhogg i flytransporten. Selv om avstanden mellom Sŏul og Pusan med tog var noe kortere enn avstanden Oslo – Bergen ble flytrafikken redusert med om lag 60% og togtransport står nå for nesten 70% av all persontrafikk mellom byene. Jeg håper virkelig framtida vil gi oss lyntog i Norge.

Forfatter: Benjamin

Trebarnspappa fra Oslo med røtter på Vestlandet. Farmasøyt. Prøver å forske. SVer.

8 kommentarer til «Lyntog!»

  1. Som du kanskje har fått med deg bor det litt flere mennesker i Korea enn i Norge.

    Passasjergrunnlaget er derfor større og «distriktene» i Korea består ikke av kommuner på noen hundre mennesker.

    Lyntog i Norge vil fjerne lønnsomme ruter for flyselskapene og de lønnsomme rutene sponser i dag ruter til Vadsø, Banak, Mo i Rana osv.

    Lyntog = nedbygging av distriktene.

    1. Les nå innlegget før du ræler, Haakon. Jeg skriver i klartekst:

      Det er klart at høy befolkningstetthet og noe lettere topografi gjør at Sør-Korea og Norge ikke kan sammenlignes uten videre,

      Men selv om Sŏul har over 12. mill innbyggere og Pusan over 4 er passasjergrunnlaget per innbygger et helt annet. Det er også betalingsevnen. Problemstillinga du trekker fram er likevel helt reell, selv om jeg mener du er vel bastant. Alternativet er å innføre ei konsesjonsordning for å gi fortsatt dekning til flyplasser med lite passasjergrunnlag.

  2. Jeg så hva du skrev om befolkningsgrunnlag, poenget mitt var egentlig å vise til distriktene der distriktene her er bittesmå og ikke kan betale sine egne flyruter. Det må sponses.

    Da er spørsmålet hvordan er slik konsesjon skal se ut : «Dere får fly mellom storbyene og konkurrere med tog, mot at dere flyr på ulønnsomme ruter i distriktene» ?

    Jeg tror ikke det er mange som er interessert i å akseptere en ting man taper på mot å forplikte seg til en annen ting man taper på.

    SAS sliter nok i dag og det er SAS Norge som har vært den store inntektsbringeren til selskapet. Ta bort den lønnsomheten og SAS er borte.

    1. Det er helt klart at det er ruter i Norge der fly er eneste alternativ. Konsesjonene må utformes på samme måte som dagens konsesjoner. Det gis driftstilskudd slik at rutene enkeltvis kan drives lønnsomt. Det er et helt OK system.

      Jeg synes du konstruerer en merkelig konflikt. Skal vi la være å redusere klimautslipp og hindre mer effektive transportløsninger for å redde SAS’ arbeidsplasser i Danmark og Sverige? Det er vel ikke en naturlov som sier at persontransport foregå med fly når det finnes gode alternativer.

      Det er mye som går an å diskutere når det gjelder lyntog. Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i lyntogprosjekter er jo omdiskutert, her trenger vi mer kunnskap. Det er også andre samferdselsprosjekter som bør få høyere prioritet på kort sikt. Men å sette lyntog opp mot SAS, det blir søkt i mine øyne.

  3. Det er derfor jeg svarer på dine innlegg, for å gi litt andre synsvinkler.

    Jeg tror vi må utrede masse ang lyntog. Jeg tror overskridelsene kommer til å stå i kø. Vi klarer ikke bygge en Opera en gang uten at prisen dobler seg!

    Så blir spørmålet om staten kan sponse togbilletten, eller om publikum må finansiere tog og strekning og hele greia siden det går i konkurranse med fly.
    Dette er helt klart noe EU må avgjøre før vi graver.

    Om vi skal bygge lyntog for klimautslippenes sin skyld så er vi helt på feil spor.
    Om vi skal bruke hundrevis av milliarder, kanskje tusener for å hindre noen tusen i å fly hver dag mellom byene våre som er så tett er det høl i hue.
    Klimagasser er globalt. Om vi ser på hvilke effekter rensing av kullkraft i Kina ville hatt i forhold så ville vi dempet mye mer med mindre penger.
    Eller hvordan biltrafikken er i India og Pakistan mellom byer. Bygger man tog der vil langt flere mennesker komme seg ut av forurensning og man ville fått mye bedre nytte av pengene.
    Bare for å nevne noen eksempler.

    Jeg syns lyntog er kult, jeg. Jeg vil gjerne sette meg på toget i Trondheim og komme inn i Oslo sentrum noen timer etter.
    Mye bedre enn å komme ut på Vernes som tar en god time, sjekke inn, være ute i god tid, fly, lande på gardermoen, vente på bagasje for så å komme seg til Oslo.
    Jeg ser det.

    Men – om vi gjør det for klima så sløser vi!

    1. Vel vel, greit nok. Jeg er helt enig i at lyntog som klimaprosjekt er far-fetched. Sannsynligvis også i et 20-30-årsperspektiv. Det er også helt klart at Norge først bør sette i verk andre tiltak for å redusere klimagassutslipp.

      Når det gjelder problemene med EU illustrerer jo det hvor fint det systemet fungerer…

  4. Jeg husker valgkampen 2005. Jens Stoltenberg forklarte gang på gang at Kyoto avtalen var selve BÆREBJELKEN i Norsk klimapolitikk og freste mot Siv som mente at man måtte ha en bredere avtale som inkluderte de store forurensende landene. Siv ble selvfølgelig uthengt som miljøsynder #1.

    Siden det har regjeringen sittet i flertall og kunne styrt som de ville. Overraskelsen er derfor stor at Norge nå slipper ut mer klimagasser enn noen gang! Mer enn da Bondevik2 satt til og med!

    Og ikke bare det, men regjeringen som skal ha en aktiv klima og næringspolitikk sitter å ser på oljesand saken uten å gjøre noe. Hva skal vi da med den aktive næringspolitikken ? Når er da ting så alvorlig at man må gripe inn ?

    Vannkraft : Ved å oppgradere eksisterende kraftverk med moderne turbiner kan vi produsere 40% mer strøm. Ved å bytte ut ledningene over fjellet med nye, større, vil svinnet synke drastisk og vi kan få 30% mer strøm av det.

    Det er snakk om store tall. Og fokuset er på vindmøller…. For vindmøller er noe nytt. Det virker så bra. Men, hadde miljøet vært i fokus hadde vi gjort helt andre tiltak.

    Så – ikke kom å fortell hvor grusomme andre er ang miljø. Denne regjeringen har løyet ved å hevde vi er best i klassen og så bare sitte å se på. De andre lyver i det minste ikke!

    EU : Tenk om staten skulle øke SAS sin støtte på de strekningene Norwegian flyr. SLik at Norwegian forsvinner ? Det hadde vært urettferdig ovenfor to som lever av det samme, ikke sant ?

    Det samme hadde skjedd om staten hadde bygget toglinjer og sponset togbilletten også. Tenk om de gjorde togbilletten gratis ?

    Andre hadde gått konkurs pga det. Kan ikke konkurrere med politikere. Sånn er det.

    Da er det godt EU passer på at staten ikke overtar alt i dette landet!

    1. Du har en del brukbare poenger, men her skriver du også mye tøys. På klimafronten har problemet et navn, og det er Ap. Men selv de vil helt andre ting enn Frp. Lavutslippsutvalget har skrevet en rapport med tiltak som bare venter på å bli gjennomført, og det er virkelighetsfjernt å påstå at det ikke har noe å si hvem som kommer i regjering når det gjelder gjennomføringa av dem. Vindmøllene er interessante fordi de kan bli en ny industri som kan ta over for olja med minimale omstillingskostnader.

      Venstre er ikke grusomme når det gjelder miljø. Ikke Senterpartiet eller Krf heller. Men Venstre har ikke noe godt utgangspunkt for å få gjort noe, og Krf og Sp har miljø som en nr. 2-sak. Og det er faktisk sant at ingen regjering noen gang har satsa så sterkt på miljø. Men det er klart det svir at CO2-utslippene likevel stiger.

      Konkurranseresonnementene dine synes jeg overser noe ganske viktig. Det er jo ikke snakk om å gi fortrinn til et av to selskap som driver med det samme. Det er snakk om å fase ut en måte å løse en oppgave på til fordel for en annen. Hvis man ikke skal ha mulighet til å bruke politisk makt i såpass store saker, synes jeg det er litt rart.

      Nå tar jeg pause i noen dager. Har mye sightseeing å gjøre unna nå som konferansen min er over.

Det er stengt for kommentarer.