Høyre: Samme vise i 60 år (minst)

Etter å ha lest Høyres utspill om LOs støtte til partiene i den rødgrønne regjeringa, kom jeg til å tenke at denne visa har jeg hørt i hvert eneste valg. Et søk i mediearkivet A-tekst (krever abonnement), ser jeg at denne kritikken er noe de har holdt på med i 60 år. I VG 16. juli 1949 er det referert fra en debatt i Stortinget i forbindelse med en granskning: Etter at det var kommet fram at høyresidens partier og næringslivet i smug hadde finansiert det man i dag ville kalt en tenketank, Libertas, ville Stortinget komme til bunns i saken. Libertas ble på sett og vis brukt til å kamuflere hvem som støttet høyrepartiene. I debatten, som minner mye om dagens debatt om at de rike støtter høyrepartiene til egen fordel, ytrer likevel C. J. Hambro, betydelig mer raust enn dagens Erna:

Vi skammer oss over at det skal være lettere for Arbeiderpartiet enn for andre å reise de midlene som trengs til det
politiske arbeidet , og vi forstår den stolthet Arbeiderpartifolk føler over LO.

Jeg har ingen problemer med å uttale at det finnes aspekter ved samarbeidet mellom LO og arbeiderpartiet som er problematiske, noe jeg også har nevnt i tidligere innlegg. Det er forståelig at høyrepartiene fortviler over manglende støtte fra brede folkelige organisasjoner, det gjorde de også i 1949, men desto mer påfallende blir støtten de får fra pengeeliten.

Når det gjelder de konkrete sakene Høyre lister opp i saken på NRKs nettsider, blir jeg uansett lattermild. Det kan knapt nok kalles et problem at venstresidas partier, som legger vekt på å utvikle politikk som kommer vanlige arbeidsfolk til gode, faktisk gjennomfører denne politikken. De 9 punktene finnes alle i SVs arbeidsprogram for 2005-2009, noe som viser at dette er politikk SVs landsmøte har stått samlet om (nummerering som i NRK-saken):

1. «SV respekterer inngåtte avtaler i arbeidslivet, som AFP og tjenestepensjon og vil ikke støtte politiske vedtak som svekker disse avtalene.» s13

2. «SV ønsker at IA-avtalen videreføres ut over avtaleperioden.» s45

3. Et eget kapittel om sosial dumping (12.7)

4. «SV vil bedre dagpengeordningen for deltidsansatte, reversere innstramminger i feriepenger, stillingsandel, inntektsgrense og kuttet fra tre til to år i dagpengeperioden.» s43

5. «Ferietillegget bør gjeninnføres.» s43

6. «SV har sammen med fagbevegelsen vært en pådriver for en lovfestet rett til etter- og videreutdanning. (…) SV vil derfor arbeide for at det utvikles finansieringsordninger mellom staten, arbeidsgiverne og arbeidstakerne som sikrer dekning av livsopphold for voksne som tar etter- og videreutdanning.» s32

7. «SV vil foreslå at hele fagforeningskontingenten blir fradragsberettiget som utgift.» s43

8. «SV vil arbeide for tiltak og stimuleringsordninger som sikrer et stabilt lærlingetiltak over tid, og som sikkerhet mot konjunktursvingninger. Det er uakseptabelt at de som ønsker fag- og svennebrev, ikke skal få læreplass.» s30

9. «SV vil også foreslå forsøk med 6-timersdagen i offentlig sektor.» s44

Påstanden om at dette er tiltak LO har «kjøpt» av venstresidas partier er ikke mindre enn absurd. Dette er alt sammen tiltak som det minste i SV er stor stolthet over at vi har fått på plass. Det kan nesten være fristende å takke Høyre for at de hjelper oss med å vise vårt gjennomslag i valgkampen.

Forfatter: Benjamin

Trebarnspappa fra Oslo med røtter på Vestlandet. Farmasøyt. Prøver å forske. SVer.

17 kommentarer til «Høyre: Samme vise i 60 år (minst)»

  1. Og hvem skal betale for AFP (i kun offentlig sektor – de andre må betale i tillegg ) ?
    Og hvem skal betale for ferietillegget ?
    Og hvem skal betale for skatteletten til fagforeningene ?
    Og hvem skal betale for 6 timersdagen ?
    Og hvem skal betale for økte dagpenger ?

    1. Tja, formueskatten innebærer jo en inntekt på 12,7 mrd kroner, så det dekker vel disse velferdsgodene ganske godt. Det er jo interessant å se høyresidas forslag om å fjerne den og kostnaden ved disse forslagene (ca. 10 mrd) opp mot hverandre, så ser man jo hvilke samfunnslag høyresida vil prioritere.

  2. Trodde staten hadde behov for formuesskatten i dag, jeg og at pengene trengtes nå.

    Om du har rett så trengs pengene i fremtiden om dere får flertall for forslaget og da kan jo skatten kuttes intill da.

    Siden du opplagt vil spore av og snakke om formuesskatten : Så du Hagens 5 spørsmål til Halvorsen i dag ?
    http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article1719146.ece

    1. Eh, siden disse tiltakene allerede er gjennomført, er de allerede på dagens budsjett. Da vil jeg påstå at det ikke er helt urimelig å dekke dem inn med dagens formueskatt.

      Jeg synes forøvrig Hagens spørsmål er ganske tamme. Jeg kan ikke svare for Kristin, men personlig synes jeg at Sigve Indregard svarer ganske godt på dette spørsmålet. Med tanke på formueskattens størrelse sett i forhold til normalavkastning på investert kapital synes jeg også det er pussig at flere av organisasjonene Hagen nevner ikke finner andre steder å rette skytset. Bondelaget og Fiskarlaget vil jo ikke akkurat få optimalisert sine driftsregimer under en Frp/H-regjering…

  3. Er de ? Jobber privat, jeg, vet du.
    Så jeg får ikke ta del i de pengene AP fordeler til LO medlemmene.

    Så du spørsmålene forresten ?

    1. Alle som har jobb nyter godt av 1. Du vil nyte godt av 2, 4 og 5 dersom du blir arbeidsledig, og det kan jo alle bli. Du vil nyte godt av 6 dersom du får behov for kompetansepåfyll i karrieren, og det kan jo noen og enhver ønske seg. Du vil nyte godt av 3 særlig dersom du jobber i yrker med lave kvalifikasjonskrav, og det er det temmelig mange som gjør. Tiltak 8 er kanskje ikke så viktig for mange, men forferdelig viktig for de det gjelder, slik at de får fullført utdanninga si. Tiltak 9 er en forsøksordning der man skal se om man får til produktivitetsøkninger som kan gi oss en bedre offentlig sektor, både for allmennheten og de som jobber der. Synes ikke akkurat at dette er tiltak som bare kommer LO-medlemmer til gode.

  4. 1. Nei. Alle i offentlig sektor får dette av staten. De private må evt betale ekstra. God gammeldags forskjellsbehandling.

    2. Bare om arbeidsgiver betaler ekstra, noe man i det offentlige får på fellesskapets regning.

    3. Mulig du har rett. Håper jeg ikke finner det ut. Tipper jeg tjener såpass godt at jeg får maks om det skulle ramme meg og dermed ikke ville merket noe forskjell.

    6. Viser hvor langt unna privat næringsliv dere er. Har du hørt om noen i privat som har tatt permisjon ? Det fins ikke untatt i helt spesielle tilfeller.
    Utdanning får man av sjefen om man trenger det. Om man skal omskolere seg frivillig må man ta det på egen kappe.

    7. Vil ikke denne skatteletten gå utover sykehjem og skoler ? Eller er det bare høyresidens skatteletter som gjør det ?

    8. Presse læringer på de som ikke har mulighet til å ta imot ? Hva med gulrot i stedet for pisk ?

    9. Du gjør ikke det. Objektiv som dere er når dere blir betalt av LO.

    Så du spørsmålene til Hagen ?
    Ønsker du et privat næringsliv i Norge ?

    1. 1. De midlene det er snakk om går utelukkende til privat sektor (1, 2)

      2. Arbeidsgiver gjør trolig lurt i å betale ekstra (3). Høyresidas manglende evne til å se det produktivitetsfremmende i velferdstiltak er ofte imponerende.

      3. Er vi vel enige om

      6. Jasså? Etter- og videreutdanning er sterkt i fokus også i privat sektor. Selvfølgelig handler dette om samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, men det er jo i siste instans et spørsmål om lage ordninger som gjør det attraktivt for begge å sikre kompetanseheving. Byggebransjen er blant annet opptatt av dette, så det er på ingen måte et rent offentlig-sektor-fenomen.

      7. Det handler jo om hva man ønsker å oppnå med skatteinsentiver. Det er god dokumentasjon på at høy deltakelse i fagbevegelsen har bidratt i stor grad til å gjøre Norge til et så godt samfunn som det er i dag. Når regjeringa forplikta seg til å holde samme skattenivå var denne lettelsen også et av de tiltakene som gjorde at man fikk en god fordelingsprofil.

      8. Nei, det handler jo om å lage tilskuddsordninger og formidlingstjenester som gjør at de som trenger lærlingeplass får det. Vi trenger jo håndverkere og fagutdanna i dette landet også, gjør vi ikke?

      9. Fornyings- og administrasjonsdepartementet lagde en ganske detaljert gjennomgang av internasjonale erfaringer og fant sprikende resultater mht. produktivitetsforbedringer. Konklusjonen var at man ville sette i verk prøveordninger. Kan du overprøve rapportens konklusjoner?

      Når det gjelder Hagens spørsmål henviste jeg til et annet innlegg (jeg har redigert det første svaret mitt). Jeg er enig i argumentasjonen som presenteres der.

  5. 1. ? har du noen linker på dette ?

    2. Hvorfor skal egentlig det private betale ekstra ? Staten finansierer jo sine over skatteseddelen og det betyr at det er gratis for LO medlemmene i det offentlige og at man må betale ekstra i det private.
    To systemer – et for LO medlemene ( stort sett offentlige ) og et for de andre.
    Når da LO er de som betaler valgkampen er det litt skummelt at de får gratisfordeler som andre må betale for.

    6. Man får lese tallene om hvem som bruker dette når tallene er klare. Det jeg sier er at i det private har man fått kompetansen man trenger. Man må ikke ha noen lovfestet rett til det.

    7. Ok – så deres skatteletter er greie. De andre ikke. Got it.

    8. Ok – ikke gulrot. Mer pisk.

    9. Nei. Det jeg sier er at det er manko på arbeidskraft i dette landet ( med unntak av i år og et par år til ) og å jobbe mindre øker dette problemet.

    Ang Hagen. Sigve svarer ikke på et eneste av de spørsmålene, han.
    Ikke du heller ?
    Kan dere ikke ?

    Sigve sier at «Om du ikke får 1.1% rente i en bank bør du bytte bank».
    Dette forteller mye om dere SVere. Tror dere at Hagens formue på ca 20mrd er penger man kan sette i banken ? Eller bytte bank ?
    Det er ikke det. Det er bedrifter, arbeidsplasser, infrastruktur og maskiner som er verdt så mye.
    Skal han bytte bank må han selge alt. Det er kanskje noe å tenke på for deg og Sigve.

    Videre vil jeg gjøre deg og Sigve oppmerksom på at i tillegg til 1.1% i formue kommer inflasjonen og tar sin del (OM det hadde vært kontanter i en bank han hadde hatt).
    I disse dager taper stort sett folk som har penger i banken penger på å ha de der fordi formue + inflasjon er lavere enn renten.

    Uansett – interessant at dere ikke svarer. Jeg forventer strengt tatt ikke at Halvorsen klarer det heller.

    1. 1. Der det står (1, 2) i slutten av svaret.

      2. På samme måte som å øke den totale kapitalandelen i en virksomhet ved å investere i nyere maskinere kan de være lønnsomt å investere i nye måter å organisere arbeidshverdagen på.

      6. Poenget er å styrke arbeidstakernes muligheter til kompetanseutvikling. Det gjør også positivt utslag på nasjonalregnskapet.

      7. Det er jo et helt ærlig politisk standpunkt – et spørsmål om prioritering og fordeling. Jeg har ingen problemer med å stå inne for at det finnes skatteletter som er gunstige for vanlige folk, og skatteletter som er gunstige for rike. Valget mellom dem er ganske lett.

      8. Dersom tilskuddsordninger og formidlingstjenester framstår som pisk, skjønner jeg bedre hvorfor frpere framstiller Norge som den siste sovjetstat.

      9. Ikke dersom man får mer produksjon ut av hver arbeidstime. Dette er i et større perspektiv også et velferds-/verdispørsmål, men den debatten kan vi godt la ligge.

      Når det gjelder Hagens spørsmål:
      a. Ja. Normalavkastningen på kapital er mer enn tilstrekkelig til å dekke kostnadene til betaling av formueskatt, særlig tatt i betraktning at likningsverdiene gjennomgående er langt lavere enn realverdiene. Den direkte kursbeskatningen av aksjekapital virker hemmende på bobler i aksjemarkedet, og oppveies i stor grad av skjermingsfradraget.
      b. Bedrifter «tappes» for midler på samme måte som privatpersoner gjør det. Formuesskatten blir slik sett en produktivitetsfremmende skatt gjennom den indirekte virkninga fra krav til avkastning på investert kapital. Det er også hevet over enhver tvil at norsk næringsliv generelt sett har råd til å betale denne skatten.
      c. Selskapene tappes til en viss grad for egenkapital, men sett i forhold til den egenkapitalgraden det er tilrådelig å ha i de fleste virksomheter er denne uthentingen svært beskjeden. Et veldrevet selskap vil under normale omstendigheter ha god råd til å betale formueskatt av overskuddet.
      d. Gitt svaret på c, vil også svaret på d være at denne effekten er grovt overvurdert. Gode prosjekter vil finne finansiering uansett. Jeg er selv involvert i samarbeidsprosjekter med bioteknologiselskaper, og jeg har aldri hørt noen si at formueskatten har ført til skrinlegging av noe prosjekt.
      e. Dette er en interessant problemstilling rent prinsipielt. Ideelt sett bør all kapital beskattes etter de samme reglene, uavhengig av hvem som eier den. Jeg vil anta at det er internasjonale skatteregler som gjør at vi ikke kan kreve formueskatt av utenlandske eiere. Imidlertid er det jo interessant at de få som har flagget ut i hovedsak har vært eiere av vellykkede bedrifter med gode overskudd. Det er lite som tyder på at formueskatten fører til at marginale bedrifter flagger ut, eller har ført til større vridninger i eierskapsstrukturen i norsk næringsliv.

      Når det gjelder kombinasjonen av inflasjon og formueskatt må jeg innrømme at jeg mener det er viktigere å ikke heve skattebyrden for dem som ikke har formue enn å hindre marginale verditap i kapitalformue hos dem som har det. Noen må også betale for velferden, og jeg ser ikke noe urimelig i at de som har oppsparte midler bidrar med sin skjerv.

  6. 2. Godt du ikke har noe problem med å se forskjellsbehandlingen jeg påpeker.

    7. SKatteletten til rederne – det er opplagt ikke skattelette til de som har mest fra før, men et ærlig politisk standpunkt 😉

    8. Ja, for det gir ikke mer tid. Da må tilskuddsorningene vær nok til å ansette lærere i tilfeller.
    Dette er ikke noe problem om tilskuddsorningen er god nok. Da kommer folk løpende. Men, da snakker vi gulrot.

    9. Jeg mener det ikke er nok arbeidskraft til å gjennomføre dette. Godt det bare er et prøveopplegg.

    Hagen :
    a) I år med negative resultater også ?

    b) Når markedet ikke er der også ?

    c) I år med negative resultater også ?

    d) Når man tar noe ut av noe som går i minus blir det enda mindre igjen.

    e) Det er lite som tyder på at formuesskatten gjør at bedrifter flagger ut. Da er dette med andre ord en pris du er villig til å betale for å ha den skatten, da.
    Da syns jeg dere skal slutte å hetse Hagen å heller si «Dette er den prisen vi er villige til å betale».

    Formuesskatt er skatt på arbeidsplasser som går i underskudd og truer arbeidsplasser.
    Om man tar bort den og kompenserer statens pengetap med et noe økt overskuddsskatt hadde det løst alt.

    Hvorfor dere er mot det skjønner jeg bare ikke.

    1. 7. Rederskatten var et kompromiss. Jeg er ikke fornøyd med at EU skattelegger rederne så abnormt lavt, men det er lite å gjøre med det. Da er det bedre å holde verdiene i Norge. Men det er jaggu påfallende hvor godt redernæringen er representert blant Frps bidragsytere, der snakker vi skatteallergi.

      a-b-c) Mener du at bedriftseierne ikke er i stand til å planlegge for dårlige år? Formueskatten er ikke akkurat noe nytt av året. Med negative resultater blir det ingen resultatskatt, og formueskatten utgjør en ubetydelig andel av omsetninga til de aller, aller fleste selskaper.
      d) Dette er ikke nødvendigvis en negativ effekt. På samme måte som sentral lønnsdannelse har virket produktivitetsfremmende gjør formueskatten det også.
      e) Hvis formueskatten førte til at bedrifter flagget ut en masse ville jeg være villig til å vurdere om det fantes alternative beskatningsordninger. Men det gjør den ikke.

      Du har tydeligvis misforstått poenget i hetsen av Hagen. Han eier en bedrift som går så det suser og har nytt godt av det norske velferssamfunnet på alle mulige måter. Når han nå varsler at store deler av formuen hans flagger ut, stikker han av fra den eneste skatteformen som gjør at han på noe vis som helst bidrar med direkte skatt. Det er ynkelig. De andre eventuelle virkningene av formueskatten har han fram til nå holdt kjeft om, og de er allerede imøtegått av en økonomiprofessor. Fra denne artikkelen kan vi også hente følgende nokså interessante sitat:

      Av de 20 prosent som faktisk betaler formuesskatt, betaler 17 prosentpoeng under 8200 kroner i denne formueskatten.

      I rest my case.

  7. Rederiskatten viser at det er bedre med noe inntekter enn ingen ?
    Så bra!
    Kanskje det gjelder andre områder i næringsverden også ?
    Som f.eks. bedre å få inn noen penger fra Hagen om ikke alt ?

    a-b-c) Det er ikke bedriftseierne som bestemmer når det skal bli dårlige år, nei.
    Det er klart at man styrker EK i gode år, men det er ingen grunn til å svekke EK bevisst i dårlige år.

    d) Ok – så å svekke bedrifter som blir svekket av driften er en bra ting!

    e) Hva skal man si til slikt ? Må vi ha et trusselsdemokrati ?
    Er det ikke nok at Stolt-Nilsen, John Fredriksen, Hagen, Reksten tok med seg pengene og stakk ?
    Nå er Wilhelmsen på vei ut også.

    Det virker som det er viktigere å beholde Krekar her enn de som skaper jobber!

    Når det gjelder Hagen så startet han helt klart opp i feil land.
    Å bli hetset for å bidra med mer penger hvert år enn du kommer til å gjøre hele livet er bare usmakelig.
    Rett og slett er venstresidens hetsing usmakelig. Dere må ta for dere enkeltmennesker å henge dem ut.
    Røkke før han ble venn med staten, Scjenken, Fredriksen, Hagen osv. Mobbing rett og slett!

    Jeg ser til min glede at du ikke vil kommenterer å flytte formuesskatten over til økt overskuddsskatt.
    Det må bety at det var noe å tenke over!

    1. Når du konsekvent ikke gidder å kommentere poengene jeg lenker til oppleves det ikke som særlig meningsfylt å diskutere. Poenget knytta til overskuddsskatt blir f.eks. behandla i ei av lenkene. Slitsomt å mate med teskje.

  8. Jeg kommenterer ikke at Hagen fikk hjelp i 1975 fordi det ikke var noe hjelp.
    Det er bare en tåpelig måte å se det på.
    Å gjøre andre fattigere er ikke å hjelpe andre.

    Videre har ikke Terje Hansen videre rett heller.
    Det er riktig at mange ikke betaler formuesskatt. Og det er riktig at flesteparten av de som betaler det nesten ikke betaler i det heletatt.
    Jeg er blant de.
    Derfor er dette en symbolsak. Ikke viktige penger for staten. Regjeringen har av utviklingen i økonomien nå 150 milliarder mer de kan bruke enn de hadde da de kom til makten.
    Det er 15x formuesskatten. Og vi snakker ikke om å slette den en gang, men å flytte den over til de årene man går i pluss i stedet for å svekke når man går i minus.

    Når Terje Hansen sier at det ikke spiller noen rolle er det helt klart at han ikke har satt seg inn i økonomien til Fredriksen, Wilhelmsen, andre redere, Hagen, osv som mener at dette er det verdt å flytte for.

    Nå har jeg kommentert linkene dine. Kan du kommenterer forslaget om å skatte i pluss år i stedet for minus ?

    1. a-b-c) Selvfølgelig er det ikke bedriftseierne som bestemmer når det blir dårlige år, men de er ganske forstokka om de tror det er høykonjunktur hele tida.

      Argumenter for formueskatt
      1) Den øker konkurransen i næringslivet, slik at kapital raskere allokeres til høyproduktiv virksomhet, jfr. Hagen i 1975 og jfr. gjentatte henvisninger til Kalle Moene. Fordi kapitalen flytter seg til mer produktiv virksomhet øker også vare- og tjenesteproduksjonen, slik at velstandsnivået øker og det blir mer å omfordele. Da er det ikke nødvendigvis dumt at bedrifter som blir svekket av driften blir svekket ytterligere. Kjipt for de som eier bedrifter som går konkurs og midlertidig kjipt for dem som mister jobben. Men med god arbeidsledighetstrygd er det likevel god næringspolitikk. Eksterne effekter kompenseres med midlertidige tiltak, slik som regjeringas krisepakke. Formueskatten fungerer godt innenfor det nordiske flexicurity-paradigmet.
      2) Den bidrar til bedre skattemoral ved at også de aller rikeste betaler skatt, fordi
      3) Som Terje Hansen skriver vil ikke Stein Erik Hagen måtte betale en evt. økt utbytteskatt, siden han har ordnet seg slik at han slipper å betale utbytteskatt i det hele tatt, og det samme gjelder
      4) Rederne & Co, som generelt har ekstremt gode driftsvilkår. De driver i en bransje med minimal skatt, der det er lett å justere utgiftsnivået dersom etterspørselen svikter, og de betaler ikke utbytte. Det dette handler om er at de vil gi slipp på en så liten andel av sin kontantstrøm som overhodet mulig. Det er helt logisk i et profittmaksimeringsperspektiv, men ikke nødvendigvis rettferdig eller ønskelig av den grunn.

      Og så synes jeg ikke du skal kimse av størrelsen på skatteinngangen, 12,7 mrd er nær innpå halve forsvarsbudsjettet. Et slikt beløp er ikke en symbolsak. Det kan godt hende at vi kunne få til en bedre innretning på skattesystemet med alternativer til formueskatten, f.eks. ved å gjøre noe med skjermingsfradraget og adgangen til å forflytte egenkapital. Men det er ikke det verken Høyre eller Frp foreslår. Du må gjerne bidra med ideer, men økt utbytteskatt er altså ikke en løsning med samme gunstige effekt for fordeling og næringsutvikling, bl.a. fordi det er så mange (mer eller mindre velbegrunnede) smutthull.

  9. 1. Den øker ikke konkurransen i næringslivet. Ved at du må betale skatt før du tjener penger er det butikker/bedrifter som ikke en gang får konkurrert før kassa er tom.

    2. For det første er skattemoral oppskrytt. Folk betaler det de skal og sånn er det. For det andre er det bedre å skattelegge når man tjener i stedet for når man taper.

    3. Nå snakker du om skjermingsfradraget. Det er Jens en sterk tilhenger av og skal ikke bli brukt mot Hagen.
    Skjermingsfradraget er lik statsobligasjonsrenten. Dette fordi at om landet trenger lån så skal ikke folk bli straffet med skatt for det de frivillig låner til staten.
    Å endre denne ( som du vil gjøre noe med ) er å bite segselv i rompa.

    4. Det er derfor praktisk talt alle har flagget ut slik at vi nesten ikke har noen igjen her.

    Nå har det seg slik at Høyre alt har sørget for en veldig økning av skatteinntektene ved at de innførte utbytteskatten i Bondevik2.

    Om du tror at vi kan jage folk som rederne, Fredriksen, Hagen osv ut av landet og få en økonomisk bærekraftig fremtid så får du bare tro det.
    Håper du lærer mer og mer etterhvert som årene går.

    -Håkon

Det er stengt for kommentarer.