Dagbladet overgår seg selv i tarvelig journalistikk i dag. I en nettartikkel med tittelen «Hvis muslimene blir i flertall«, spør Gunnar Thorenfeldt og Astrid Meland ulike religions- og innvandringsdebattanter hva som vil skje dersom vi får muslimsk flertall i Norge. Muslimsk flertall, hva betyr egentlig dét? Ali Esbati formulerer det beste svaret på Dagbladets spørsmål om hvorvidt vi får muslimsk flertall:
[Nei], men det viktigste er hvorfor spørsmålet stilles og hva det indikerer. Den opphengthet av demografi som nå er blitt mainstream i norsk offentlighet bygger på oppfattninger om at visse mennesker er et problem gjennom sin blotte eksistens, at de sosiale problemene som man projiserer på muslimer egentlig er etniske og kulturelle, og at muslimer er statiske bærere av visse egenskaper. På denne måten stemples også barna til muslimer som problem før de er kommet til verden (Norge.) Dette er en av de formene for rasisme som konkret opptrer i dag.
Har ikke journalistene ansvar for å stille seg selv de spørsmålene Esbati her stiller? Jeg synes særlig Astrid Meland tidvis skriver gode og innsiktsfulle saker, men her har hun tydeligvis latt seg blende av utsiktene til en haug med klikk. Anders Heger skreiv i Dagsavisen i helga om den påståtte fortielsen av debatten om islam og innvandring. Jeg kunne ikke vært mer enig. Sett i forhold til hva slags problem det som omtales som «islam» faktisk utgjør, får det en helt uforholdsmessig stor omtale. Årsaken er frykt for det fremmede. Frykt selger.
Det vi kanskje heller bør spørre oss om, er hvorvidt vi har sluttet å kalle en spade for en spade. Rasisme-begrepet er så negativt ladet at det liksom ikke kan brukes om vanlige mennesker. Vigrid og Norgespatriotene, greit nok, men det er ingen som tør å kalle Frp for rasister lenger. Ikke journalister heller. Jeg synes likevel at Esbati treffer spikeren på hodet når han konstaterer at problemstillinga til Dagbladet er rasistisk. Hva slags menneskesyn har man når man forutsetter at mennesker som ikke er født ennå er et problem?
Oppdatering: VG henviser den 9. august til en sak i Daily Telegraph som framstiller Dagbladets problemstilling på en langt mer nyansert måte. Det er likevel all grunn til å spørre seg hvilket formål befolkningsframskrivninger av denne typen tjener.
Helt korrekt skrevet,man kan unres om DB vil kunne overleve om de ikke hadde hatt disse debattene.Har intrykk av stort sett de fleste artikler i DB hanler om Midtøsten,terror eller Islam,met dertil hørende kommentarfelt.Ser man på antallet høyrevridde i forhold til antirasister og med et mer nøkternt menneske syn blir det ingen tvil om at DB pr i dag må kunne sees som et mikrofonstativ for rasister og desslike.T J
Ali Esbati er inne på noe i det Dagbladets motivasjon for å ta opp denne problemstillingen neppe handler om et ønske om å skape en konstruktiv debatt. I motsetning til deg mener jeg han ødelegger resonnementet sitt ved å dra rasisme inn i saken. En forutsetning for rasisme er en overbevisning om at menneskeheten kan inndeles i raser. Det er ingenting i det Dagbladet skriver som antyder en slik overbevisning. Det er vel ingen som er så lavpannede at de mener muslimer utgjør en egen menneskerase?
Om en person hypotetisk sett skulle hate tilhengere av en trosretning over alt på jord er det alt annet enn rasjonelt å definere h*n som rasist på bakgrunn av dette.