Det er få ting som provoserer meg så mye som når folk som nyter godt av velferdssamfunnet på alle mulige måter gjør det de kan for å snike seg unna regninga. Kjell Inge Røkke har nytt godt av
- Ei høyt utdanna befolkning som gir bedriftene hans tilgang på kompetanse
- En flat lønnsstruktur, som gjør at høyt utdanna arbeidskraft er billigere i Norge enn mange andre steder
- Et velfungerende og brukbart regulert kapitalmarked, en stabil stat og relativt gunstige bedriftsbeskatningsvilkår
- Statlige garantier og politisk samarbeid med sikte på å utvikle arbeidsplasser på lang sikt
I likninga for 2007 står Røkke oppført med en formue på over 10 milliarder kroner. Mye av dette er nok bundet opp i eiendom og selskaper, men han ville neppe bli noen fattiglus om verdiene ble likvidert. Merkelig nok står han oppført med 0,- i inntekt, men takket være tetting av noen skattehull betalte han 60 millioner i skatt. Det tilsvarer 6 promille av formuen, og er faktisk lavere enn det han skulle betalt bare i formueskatt.
Når Røkke og kona nå skal ta ut utbyttefrie 441 millioner kroner, ville de med en vanlig utbytteskattesats på 28%, som i utgangspunktet er lavere enn den satsen vanlige lønnstakere må betale, ha betalt ca 120 millioner i skatt. For den summen kunne man gjort mye. Men fordi de har skattejurister som kan det å sno seg, slipper de unna uten å betale skatt i det hele tatt. Dette skattehullet har vi dessverre ikke klart å tette ennå. Det tjener som en illustrasjon på hvordan noen av de menneskene som har det best – rent materielt, i det minste – er minst villige til å bidra til felles løft. Det viser også hvor det monner mest dersom skatten på formue og utbytte skulle blitt satt ned. Vanlige folk ville tjene kanskje noen tusenlapper i året, men de som virkelig har råd til å betale ville håve inn millioner.
I løpet av de siste 4 åra har SV bidratt vesentlig til å gjøre skattesystemene for arv og formue mer rettferdige. Gjennom å heve bunnfradragene for begge skattetypene vesentlig og heve satsen over fradragsgrensa og kutte i rabatten på arv av aksjer, vil småsparere og folk som mister livsledsageren sin slippe å belåne huset for å betale skatt, mens vi unngår at folk kan arve millionverdier uten å skatte for dem. I denne stortingsperioden har omlegginga til et mer rettferdig skattesystem skjedd uten at vi har vært nødt til å heve det samla skattenivået. Om finanskrisa virkelig slår inn i Norge må vi kanskje ta stilling til et annet spørsmål: Vil vi betale for å beholde velferdsstaten? Hvis arbeidsløsheten blir stor og oljeprisen faller, kan vi komme i en situasjon der vi ikke har råd til å opprettholde dagens standard innenfor dagens skattenivå. I så fall betaler jeg gladelig en hundrelapp eller to i måneden for å beholde den tryggheten dagens velferdsstat gir meg, framfor å få en hundrelapp eller to i måneden til å betale privat sjukeforsikring.
