I denne saken hos E24 får vi vite at fastrente over tid vil være vesentlig dyrere enn flytende rente. Årsaken er, ifølge Halvor Hoddevik, ansvarlig for risikorådgivning ved meglerhuset Arctic Securities, at pengemarkedsrenten systematisk overvurderes når banker og andre finansinstitusjoner skal vurdere framtidige kostnader ved å låne inn penger til virksomheten. Konklusjonen i saken er at du bør velge flytende rente, så lenge du har råd til å betale for rentetoppene.
Heikki Holmås, finanspolitisk talsmann i SV, har lenge ivret for økt bruk av fastrente, blant annet fordi det vil stabilisere boligprisene. Jeg tror det vil være et godt tiltak. Alle har behov for et sted å bo, og de aller fleste trives best med å eie sin egen bolig. Da er det dumt at boligprisene er nesten like ustabile som aksjemarkedet. Ikke alle har råd til å tape halve verdien på boligen, og særlig for folk som mister jobben eller opplever samlivsbrudd kan det å sitte med en bolig som plutselig er kraftig overbelånt bli skjebnesvangert.
Dersom Hoddeviks beregninger av bankenes utgifter til lån er korrekte, er det rart at E24 konkluderer med at det er du som bør ta konsekvensen av bankenes feilberegninger. Det vi snakker om her, er en form for markedssvikt. Vanligvis løser vi det med en eller annen form for offentlig regulering. Det kunne vi også gjort her. Det hadde ikke engang trengt å bli dyrere for noen part. Staten kunne opprettet et fond for fastrentegaranti til bankene. Hvis man la til grunn en solid modell for bankenes overvurdering av pengemarkedsrenta, kunne fondet garantere banken at den ville få samme gjennomsnittsrente på fastrentelån som på lån med flytende rente. Da ville folk få tryggere lån uten å betale mer, bankene ville tjene det samme, og det er gode muligheter for at et mer stabilt boligmarked ville være så samfunnsøkonomisk lønnsomt at staten ville få dekt inn den sannsynligvis nokså beskjedne kostnaden ved å drive fondet.
Hvis noen ser åpenbare feil eller mangler i forslaget, er jeg åpen for innspill.
Det er fordelingsmessig problematisk. Dette forslaget reduserer bankenes risiko, og gevinsten av det vil de dele med kunden. Ergo er dette et subsidie til bankene, og til kunder proporsjonalt med hvor mye lån de har. Lånestørrelse i absolutte tall øker med inntekten. Forslaget er derfor et subsidie til finansnæringen og de rike, og derfor en smule ukonvensjonell SV-politikk.
Det er jo også noen praktiske problemer her. Jeg vet ikke hvordan du har tenkt å løse det, men kan ikke bankene med en slik løsning gi ut fastrentelån med 0 % rente og få mellomlegget dekket av staten? I så fall har vi gitt bankene og folk nettbankkoden til oljefondet, og det tror jeg ikke er en god idé.
Andre veien er ikke denne garantien noe verdt for bankene.
Forslaget har den ulempe at sosialisering av risiko alltid medfører at noen klarer å bruke systemet som et sugerør ned i statskassen.
Hei Sigve. Da er det mulig jeg har uttrykt meg litt uklart her. Så vidt jeg forsto, så har denne Hoddevik enten lagd en modell, eller samla historiske data som viser at bankenes fastrentepåslag er for høyt. Tanken var at det offentlige fastrentegarantifondet kunne ha en tilsvarende modell og beregne fastrenter som vil gi samme totale rente som gjennomsnittet av markedsrenta i låneperioden.
Så publiserer man denne beregninga periodisk, og utsteder garantier. Banken vil ikke få fondsdekning for fastrenter som er høyere enn den garanterte renta, og må selv bære risikoen for en evt. lavere rente. Det offentlige må bare bære kostnaden for evt. modellsvikt.
Når det gjelder de fordelingspolitiske virkningene av at større lån får større absolutte subsidier, har du helt rett. Jeg synes også at dagens ordning uten en maksgrense på skattefradraget er håpløs. Et tak på totalt garantert lån per person kunne løse de verste problemene. F.eks. kunne man ta utgangspunkt i 60 ganger gjennomsnittlig kvadratmeterpris det siste året.